I bønnekampanjen som nå pågår i Frelsesarmeen har jeg gjort
noe jeg har liten trening i. Å vandre fra stasjon til stasjon, nesten som i en
sporlek med flere poster, der det er tema, bibelvers, setninger, bønner som vi
kan meditere over, takke for og be over. Men ennå mer er det fysiske dekorasjoner,
som steiner, lys, en bibel, et kart, noen blomster, en bønnekrukke som skal
hjelpe oss å fokusere, drømme, be til Gud og lytte til hva Han, Ordet og Ånden
vil si oss.
Jeg er ikke så flink til dette, og jeg vet ikke om dette er det
virkemiddelet som passer best for meg, slik Gud i sin litt utilgjengelige visdom
har skrudd meg sammen. Jeg respekterer, men tror ikke jeg misunner, alle dere
som har stor glede av alt dette visuelle og konkrete.
I min vandring var det likevel ett symbol, en stasjon, som
jeg stanset lenge ved. Det var den med korset, som det er bilde av her til
venstre. At selve korset er laget av vår vaktmester, Viktor, og pyntet av andre jeg kjenner, gjør ikke verdien
mindre, men aller mest er det alt det korset symboliserer som atter en gang
stanset meg. Bibelvers og gule ”post-it” lapper med håndskrift understreket det
hele.
Et sangvers kom til meg, og jeg siterte det om og om igjen
inni meg:
”Her under korset kneler jeg ned, her under korset finner jeg
fred. Hva enn som møter meg, hva enn som skjer, her under korset jeg frykter ei
mer.”
Den
gamle sangen, som er skrevet av Frelsesarme-forfatteren Hjalmar Hansen, har
fire vers og de handler om at vi kan legge fra oss sorg, prøvelser og
fristelser hos Jesus som døde på korset, og bar alt dette for oss.
Det gjorde
det godt for meg å tenke på og takke for.
I min takkebønn, takket jeg også for folk som er så flinke
med å lage slike fine bønnestasjoner, selv for slike som meg.
