Men hvis alt, ja ALT, sier noen, var bedre før, blir jo ting
bare verre og verre. Det hører jeg også mange si, med pessimisme og påstander
som knapt har noe sannhet i seg. Hva er det som blir verre? I Norge som i
resten av verden, har svært mye blitt bedre, og blir stadig bedre. Levekår, levealder, helse, utdanning, materielle
goder, trygghet, fred og fordragelighet mellom nasjoner er og har vært i
bedring, for de aller fleste av oss på denne kloden.
Like lite som at alt blir verre kan vi si at alt blir bedre.
Mye blir bedre og mye har blitt verre, enten generelt eller for noen av oss.
Religionsforfølgelse, flyktningekriser, terror og religiøs ekstremisme er noe de fleste bekymrer seg for. Hva som defineres som «verre» er også subjektivt.
For egen del anser jeg utviklingen innenfor bioteknologi, menneskehandel i
ulike former, oppløsning av det tradisjonelle syn på familie og ekteskap og en
økende sekularisering som en stor bekymring og en negativ utvikling.
Men jeg nekter å være med i «koret» som bare klager på at
alt bare har blitt, for ikke å si, vil
bli, verre. For det første har mye blitt bedre, ikke minst takket være det
vår kristne bakgrunn, kultur, tro og motivasjon i vår del av verden har vært
basert på. For det andre er hva som er bra og dårlig ofte en subjekt
oppfatning. For det tredje er kun klaging et tegn på resignasjon. La oss i
stedet bidra til at utviklingen, slik vi ser det, blir positiv. Å peke på en negativ
utvikling og på farer er viktig, men å advare er kun halve delen av jobben. Det
viktige er å peke på en alternativ vei, hvordan det vi anser som «gode krefter»
kan forenes og ha en plan for å gjøre noe positivt med det som vi kaller
problemer og farer.
Det er ingen naturlov som sier at utviklingen går bare en
vei, det være seg innen eiendomsmarked og nasjonaløkonomi eller i hvor stor
grad mennesker tror at det finnes en Gud. Det er heller ingen naturlov som sier
at det er en pendel som svinger fram og tilbake.
La oss lære av historien, la oss ha kunnskap om nåtiden, men
mest av alt, la oss ikke bli fatalister som tror at skjebnen eller naturlover
styrer utviklingen. Vi kan gjøre noe med den.
For egen del har jeg også en dimensjon som går langt ut over
hva jeg, eller hva vi mennesker sammen kan klare å få til. Troen på at Gud er
allmektig og kan gripe inn i historiens gang, både i mitt eget liv og i
nasjoners og folkeslags liv, gjør at jeg har tro på framtiden, spesielt når vi
søker ham i bønn, legger vårt liv i hans hender og gjør vårt beste for at
verden skal bli et bedre sted og at Guds rikes verdier skal vinne fram.