Jeg har alltid trodd på Jesus. Da jeg var liten lærte jeg å be aftenbønn og det var viktig for meg at Jesus skulle få bo i hjertet mitt. Jeg åpnet hjertedøren og slapp ham inn. Jeg lærte også at Jesus både så meg og ville være sammen med meg, uansett hvor jeg gikk. Det har vært godt for meg, også som voksen, å tenke på Jesus på denne måten.
Men i dag leste jeg i boken ”Guds Lam” av Andreas Fibiger, om Jesus som var hjemme hos søsknene Maria, Marta og Lasarus i byen Betania. Her følte Jesus seg hjemme og var alltid velkommen. Maria var en som lyttet til Jesus, Marta var en som tjente Jesus og Lasarus var en som synliggjorde Jesu makt. (Jesus hadde gjort under i hans liv). Jesus kjente seg hjemme hos dem.
Selv om jeg har flyttet svært mange ganger i mitt voksne liv, har jeg alltid hatt et hjem. Som nygifte var vi to i hjemmet. Så vokste antallet gradvis til fem. Nå er vi tre. I hjemmet er jeg trygg og slapper av i mine egen komfortsone. Her bor vi.
Men etter denne morgenens lesestund leker jeg med tanken på å endre tellemåte. Jeg deltar av og til i spørreundersøkelser på nettet. Her må jeg krysse av for antall personer i husstanden. Mon tro om jeg skal krysse av for fire i stedet for tre? Jesus bor her også!
Kanskje vi skal få et nytt dørskilt der det står ”Her bor Kjersti, Jan, Lars og Jesus”?
Et slikt skilt vil være både en forpliktelse og en påminnelse. Jeg ønsker virkelig at i vårt hjem skal vi både lytte, tjene og ha Guds forvandlende kraft synlig. Jeg ønsker fra nå av å tenke på at Jesus også bor i vårt hjem, og at han alltid vil kjenne seg hjemme hos oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar