Kjærlighetens kilde - ondskapens kilde

Jeg har aldri vært i tvil om at Gud er kjærlighetens kilde. Kjærligheten er det fremste tegnet på Guds virkning i oss mennesker. Åndens frukt er kjærlighet (Gal 5.22 ). I Jakobs brev 1 17 kan vi også lese at ”All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra”.

Jeg tilhører Frelsesarmeen og vi sier at vi er i krig. Gud er vår oppdragsgiver og vi prøver etter beste evne å bruke hans kjærlighet som våpen.  

Men det er ingen kamp, ingen krig om det ikke finnes noen eller noe å slåss i mot. Vi kjemper for Gud, men hvem eller hva kjemper vi mot? Hva er motsetningen til kjærlighet? Svaret er innlysende. Ondskap og hat. Og hvem er Guds motstander? Gud beskriver ham som djevelen.

Frelsearmeens grunnlegger, William Booth, sa i 1878, at vi er i en ”krig som skal bringe sann fred i hjerter og hjem til de verste og tøffeste mennesker, og som skal ryste djevelens herredømme over alt!”

Jeg har ingen spesialkompetanse på djevel og ondskap. Men at det finnes ondskap og hat rundt oss er det ingen tvil om. Ikke all lidelse og nød kan forklares eller spores til menneskers onde handlinger. Verden er heller ikke svart hvitt. Det finnes god handlinger, onde handlinger og det som ikke er noe av delene.

Men jeg tror at mennesker har fått en fri vilje, og at vi alle kan gjøre både gode og onde handlinger. De onde handlinger kan komme både ubevisst fra en skadet og grenseløs menneskenatur, og det kan komme fra et aktivt ondt valg.

Jeg tror at når vi holder oss nær Gud og lar oss prege av ham, vil vi gjøre gode valg og redusere sannsynligheten for å gjøre onde valg.

Det er så lett å snakke om Gud og om kjærlighet, men så vanskelig å snakke om det motsatte. Men i Det nye testamentet er satan og djevel nevnt over femti ganger, og ondskapen er reell, rundt oss.

Jeg anbefaler oss alle å vokte oss fra destruktive krefter rundt oss og søke kjærlighetens kilde.

Ordet om korset er dårskap!

Det er et tankekors at vårt fremste kristne symbol, korset, provoserer og blir sett ned på. På dette korset ble han som vi tror er verdens frelser spikret fast og løftet opp til fornedrelse, spott og spe. Snakk om klimaks for en konge!

Paulus sier det helt klart at vi som elsker korset og den korsfestede ikke blir ansett som de mest vise og anerkjente i samfunnet:

For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. Det står jo skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet. Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner. For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.( 1. Kor. 1.18-24)

Korset er i seg selv ingenting annet enn to pinner lagt i kors. Men med Jesus Kristus sin seier over synden og dødsrikets krefter, er korset symbolet på Guds frelsesverk, for alle oss som tror og setter vår lit til Guds visdom.

Synd - Finnes det fortsatt, i vår tid?

Bjørn Eidsvåg sang i sin tid strofen ”De lover og lyger og selger Jesus på billigsalg”. Kritikken kan gå i flere retninger. Den kan gå mot de som lover gull og grønne skoger, om bare man tror nok, tror rett, ber nok og ber rett. Det er ille, enig i det, men vel så ille er de som prøver å selge en kristendom som sier at Gud er som en grenseløs, kjærlig bestemor, som sier at vi kan gjøre som vi vil, tror hva vi vil og at alle kommer til himmelen, hvis det da finnes en slik. De sier at Gud er en kraft, som vi ikke kan forstå og at Bibelen er et ufullkomment menneskelig forsøk på å beskrive Gud.

Hvis vi tar Bibelen på alvor, og tar med alt som står, risikerer vi at folk ikke liker det og at vi må gjøre noen grep i våre egne liv.
Jeg tror at Bibelen er Guds ord, og at hvis vi tror dette er det logisk å ta Gud på ordet. Derfor kan vi ikke velge bort det vi ikke liker. Derfor skal vi slippe å spekulere i om Jesus, Paulus eller David virkelig sa det som sitatene i vår Bibel sier.

Derfor har ikke begrep som synd og fortapelse blitt definert bort som politisk ukorrekte, umoderne eller i mot samfunnets flertallsoppfatninger.

Det vesentlige poenget ved Bibelens sentrum, Jesus, er knyttet til synd. Uten synd, ingen frelse, ingen forsoning, intet poeng ved korset og påsken.

Synden er ikke avskaffet, ei heller skylden og skammen. Ordet synd er gjentatt over 200 ganger i Bibelen, over alt i Bibelen, noe bibeloversetterne ved siste utgave selvsagt har oversatt så korrekt som mulig fra grunntekstene.

Jeg har ingen intensjon om å prøve meg på en konkret syndekatalog, for den kan både bli uendelig lang, og ikke minst diskutabel og svært ulik fra person til person. Synd er knyttet til prinsipper og til holdninger. Men synd er ikke noe diffust, ei heller bare noe kollektivt. Synd er konkret og synd er personlig.

Alt som kan stenge for vårt åpne forhold til Gud, alt som kan ødelegge og ta plassen for Guds rikes verdier, kan bli til synd for oss. Men det finnes tilgivelse for våre synder. Det finnes mulighet for å gjøre opp for oss. Det både er godt og gjør godt.

De såkalte klassiske dødssynder, syv i tallet, som er et motstykke til de gode dyder, dekker til en viss grad hva som kan være synd: Hovmod, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Enda mer dekker brudd på de ti bud, eller kjærlighetsbudet om å elske Gud og vår neste, hva som er synd.

Det er bare en som er uten synd. Det er Gud. Gud kan ikke besmittes med synd. I den fullkomne verden, hos Gud, finnes ikke synd, og det var denne Jesus tok et oppgjør med, på vegne av alle som tror.

Teologien, og den logiske utredningen av denne, krever både mye tid, plass og tro, for at vi skal forstå og akseptere at det Jesus gjorde gjelder oss.

Men at det finnes synd; tanker, ord og gjerninger som er destruktive, ukjærlige, egoistiske, ja, fjerne fra de verdier og de bud som Jesus ga oss, det er jeg sikker på at det er flere enn meg som både ser og erfarer.

Dette må vi ikke være redde for å sette ord på. Dette må vi fortelle til barn og unge. Det er forskjell på godt og ondt. Det er forskjell på rett og galt.

Rettesnoren for dette har jeg funnet i Bibelen. Løsningen og befrielsen har jeg funnet hos Jesus Kristus.

Derfor hopper jeg ikke over Bibelens klare presentasjon av dette:

”Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv, i Kristus Jesus” (Rom. 6.23)