Synd - Finnes det fortsatt, i vår tid?

Bjørn Eidsvåg sang i sin tid strofen ”De lover og lyger og selger Jesus på billigsalg”. Kritikken kan gå i flere retninger. Den kan gå mot de som lover gull og grønne skoger, om bare man tror nok, tror rett, ber nok og ber rett. Det er ille, enig i det, men vel så ille er de som prøver å selge en kristendom som sier at Gud er som en grenseløs, kjærlig bestemor, som sier at vi kan gjøre som vi vil, tror hva vi vil og at alle kommer til himmelen, hvis det da finnes en slik. De sier at Gud er en kraft, som vi ikke kan forstå og at Bibelen er et ufullkomment menneskelig forsøk på å beskrive Gud.

Hvis vi tar Bibelen på alvor, og tar med alt som står, risikerer vi at folk ikke liker det og at vi må gjøre noen grep i våre egne liv.
Jeg tror at Bibelen er Guds ord, og at hvis vi tror dette er det logisk å ta Gud på ordet. Derfor kan vi ikke velge bort det vi ikke liker. Derfor skal vi slippe å spekulere i om Jesus, Paulus eller David virkelig sa det som sitatene i vår Bibel sier.

Derfor har ikke begrep som synd og fortapelse blitt definert bort som politisk ukorrekte, umoderne eller i mot samfunnets flertallsoppfatninger.

Det vesentlige poenget ved Bibelens sentrum, Jesus, er knyttet til synd. Uten synd, ingen frelse, ingen forsoning, intet poeng ved korset og påsken.

Synden er ikke avskaffet, ei heller skylden og skammen. Ordet synd er gjentatt over 200 ganger i Bibelen, over alt i Bibelen, noe bibeloversetterne ved siste utgave selvsagt har oversatt så korrekt som mulig fra grunntekstene.

Jeg har ingen intensjon om å prøve meg på en konkret syndekatalog, for den kan både bli uendelig lang, og ikke minst diskutabel og svært ulik fra person til person. Synd er knyttet til prinsipper og til holdninger. Men synd er ikke noe diffust, ei heller bare noe kollektivt. Synd er konkret og synd er personlig.

Alt som kan stenge for vårt åpne forhold til Gud, alt som kan ødelegge og ta plassen for Guds rikes verdier, kan bli til synd for oss. Men det finnes tilgivelse for våre synder. Det finnes mulighet for å gjøre opp for oss. Det både er godt og gjør godt.

De såkalte klassiske dødssynder, syv i tallet, som er et motstykke til de gode dyder, dekker til en viss grad hva som kan være synd: Hovmod, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Enda mer dekker brudd på de ti bud, eller kjærlighetsbudet om å elske Gud og vår neste, hva som er synd.

Det er bare en som er uten synd. Det er Gud. Gud kan ikke besmittes med synd. I den fullkomne verden, hos Gud, finnes ikke synd, og det var denne Jesus tok et oppgjør med, på vegne av alle som tror.

Teologien, og den logiske utredningen av denne, krever både mye tid, plass og tro, for at vi skal forstå og akseptere at det Jesus gjorde gjelder oss.

Men at det finnes synd; tanker, ord og gjerninger som er destruktive, ukjærlige, egoistiske, ja, fjerne fra de verdier og de bud som Jesus ga oss, det er jeg sikker på at det er flere enn meg som både ser og erfarer.

Dette må vi ikke være redde for å sette ord på. Dette må vi fortelle til barn og unge. Det er forskjell på godt og ondt. Det er forskjell på rett og galt.

Rettesnoren for dette har jeg funnet i Bibelen. Løsningen og befrielsen har jeg funnet hos Jesus Kristus.

Derfor hopper jeg ikke over Bibelens klare presentasjon av dette:

”Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv, i Kristus Jesus” (Rom. 6.23)