Follow by Email

søndag 11. august 2013

Med korset i sentrum?


Korset i sentrum
Jeg er generelt lite sakral og er tilbakeholden når det gjelder ytre symboler i mitt kristenliv. Ikoner, levende lys, flagg, bønnestasjoner, bønnekranser, skulpturer og andre konkrete ting kan være fine å ha, fine å se på og jeg har respekt for at det kan være en integrert del av tilbedelse, bønn og tro for mange mennesker. Men for meg har disse tingene, så langt, hatt liten betydning i mitt Gudsforhold og kristenliv. Jeg tror på en Gud som ikke er avhengig av slike ytre, fysiske ting. Men at det kan være en hjelp for mange, det forstår jeg, bare ikke tingene blir gjenstand for tilbedelse eller opphøyet til noe hellig i seg selv.
Men det er ett symbol som er et unntak for meg. Det er korset. Dette enkle symbolet som samler alle kristne, som taler sitt tydelige språk. Hele min tro er knyttet til alt det Jesu kors symboliserer. Død, forsoning, offer, lidelse, kjærlighet, seier, håp, stedet der himmelen møter jorden, stedet der Gud møter oss og gjenoppretter kontakten med alle som vil ta i mot frelsen i Jesus Kristus.
Bildet til venstre er fra et Frelsesarme-stevne i England. Det talte sterkt til meg, fordi det ser ut som om bønnealteret, eller botsbenken som vi gjerne kaller det, er formet som et kors. Her kommer mennesker for å knele og be. Det må ikke skje ved et bønnealter. Gud kan møte oss hvor som helst. Men symbolikken i å reise seg, offentlig bekjenne sin avhengighet av Jesu nåde, fysisk bøye seg ned for ham og hans storhet er fint. Og når bønnestedet er formet som et kors blir symbolikken enda sterkere. Billedlig talt kan vi knele ved korset, fordi alt vi tror og stoler på i kristenlivet kan knyttes til det som skjedde på korset.
Jeg har ikke sjekket om bildet viser det jeg tror jeg ser, men jeg har uansett fått en god ide til hvordan vi kan utforme et sterkt og talende bønnested.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar