Jeg tror på vitenskapen. Menneskets nysgjerrighet har gitt
svar på mange spørsmål, helt fra den gang i eldgammel tid da han og hun stod og
undret seg og så på den lysende stjernehimmelen. Siden lærte de å tenne og
temme ild. De lærte å dyrke korn, få hjelp av vannet og vinden til å frakte og
til å få energi. Tegn for ord og tall ble til hjelp for tale og telling, handel
og kommunikasjon. Siden kom matematikk, fysikk, kjemi og biologi. Vi lærte å
temme naturen, litt etter litt, forstå den, mer og mer, gjøre nytte av den,
holde oss friskere, reise raskere, kommunisere raskere, bedre, billigere.
Kloden er ikke lenger så stor og verden har bare blitt større.
 |
| Albert Einstein - en som forstod mye |
Jeg elsker tall og kunnskap. Jeg har både studert og
prestert. Jeg liker å forstå. Jeg tror på vitenskapen og vi forstår mer og mer
av naturen og skaperverket. Men jeg forstår ikke alt, og ingen jeg kjenner
forstår alt.
Jo, mer jeg forstår,
jo mer innser jeg at jeg aldri vil forstå alt. Hvordan det hele startet og
hvordan naturens ufattelige mangfold og samspill kan forklares ved at det kommer
av ingenting, via tilfeldig utvikling til det ufattelige vi ser i dag.
Vitenskapen har tatt feil, så mange ganger, men vi forstår, kan forklare og
modellere stadig mer. Jeg er glad vi har vitenskapen.
Jeg tror på vitenskapen og jeg tror på Skaperen og
Livgiveren som står bak det hele. I dette er det ingen motsetning. Jeg tror at
Gud har gitt oss vår fantastiske, avanserte hjerne, som kan forklares med
atomer, molekyler, celler, nervetråder og prosesser. Vi har fått den og kan
bruke den til å forstå og bruke vitenskapen til glede og nytte for oss alle.
Jeg kan tvile, både på vitenskapen og på Gud, slik jeg har
fått et glimt av ham. Men jeg velger å tro aller mest på Gud, både som Petter
Dass så ham og sa ”Gud er Gud om alle mann var døde, Gud er Gud om alle land lå
øde” og som Forkynneren i Bibelen (3,11) sier det så treffende:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar