Julestemning og julebudskap

Det er fortsatt noen dager til jul, men vi har allerede fått store doser av jul. Julemat, julepynt, julekonserter, juleavslutninger, ja, svært mye har satt oss i julestemning. Jula er snart her og jula er snart over. Jeg gleder meg til jul, og elsker alt som hører til. Det setter meg i julestemning.

Noen gjetere fikk verdens beste budskap

Men jula inneholder noe langt mer enn julestemning. For oss som tror på Jesus er jula selve høydepunktet i Guds inngripen i verdenshistorien. Julebudskapet er aller viktigst. Det er selve kjernen, innholdet som julestemningen rammer inn.

Og hva er budskapet? Jo, det er evangeliet om Jesus. Evangelium betyr ”godt budskap”. Det var dette engler først ga til en ung jente, Maria, så til hennes forlovede, Josef, og 9 måneder senere til noen gjetere på Betlehemsmarkene. De sa:  ”I dag er det født dere en frelser” (Luk.2.11). Josef ga den nyfødte navnet Jesus, slik engelen hadde instruert ham i drømmen: ”Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” (Matt.1.21)

Julens budskap, at verdens frelser kom for å være blant oss, er den aller største gaven, ikke bare i jula, men hele året. Ha en velsignet, god jul!

Korsets seier

En av ukeavisene jeg jevnlig leser heter ”Korsets seier”.  Jeg liker navnet. Jeg liker det fordi det så presist sier hva utgiveren har på hjertet. Og jeg liker det fordi jeg selv har det samme budskapet på hjertet.

Det er Pinsebevegelsen i Norge som gir ut denne avisa. De fleste av leserne tilhører nok denne bevegelsen, eller kjenner seg beslektet med den. Alle disse forstår sikkert hva som ligger i navnet, men forstår mennesker som ikke er kristne dette?

Jeg tviler på det, men navnet er godt og jeg kan aldri tenke meg at de ansvarlige for bladet vil endre navn. Navnet er tydelig og innarbeidet, et varemerke. Bladets budskap er å fortelle om seieren som Jesus vant på korset. Det er nok til å fylle bladet med interessant lesning, uke etter uke. Teori, undervisning, rapporter, vitnesbyrd. Stadig noe nytt, om nytt liv, forvandlede liv, ikke på grunn av korset, men på grunn av det som skjedde på korset.

Budskapet er slitesterkt, uavhengig at tid og det samfunn vi lever i.

Jeg liker gode navn med innhold. Selv skriver jeg av og til i Krigsropet, også et blad med et tydelig navn. Det er en annen historie, som jeg helt sikkert kommer tilbake til.

Påske og bøker

Påsken er en tid for å lese. Påske og bøker henger sammen, spesielt krimlitteratur. Denne påsken har jeg fire forfattere som påvirker meg, eller egentlig fem. De fire er Levi Henriksen, Gunnar Staalesen, Notto Thelle og Joseph Ratzinger. Vidt forskjellig litteratur, men alle forbinder jeg med påske. De to første med krim og spenning. De sto siste også med kriminalhistorie som viktig ingrediens, men med påskens egentlige hovedperson, i vår kultur, i fokus.

Fastetiden, som  er en 40 dagers forberedelsestid til påsken, er over. Både fastetid og påsketid er en viktig tid for meg å fordype meg i historien om Jesus, som når sitt klimaks på langfredag og påskedag. Det er skrevet så mye fin litteratur om dette. Andreas Fibigers bok, ”Guds Lam”, er ikke uten grunn en av de mest leste og omfavnede fastebøker. Mange bøker handler om korsets mysterium. Det er påskens sentrum, det Jesus gjorde på korset, innpakket i lidelse, død, svik, rettergang, konspirasjonsteorier og alt som hører med i god ”påskekrim”.

Den femte forfatteren som følger meg, denne påsken, er Lukas. Historieskriveren som skrev både Lukas evangelium og Apostlenes gjerninger. I Lukas sin evangelieversjon kan jeg lese om hendelsene rundt Jesus, hva han gjorde, hva han sa og hva som skjedde.

Jeg anbefaler god litteratur nå i påsken, og mest av alt anbefaler jeg å lese evangelietekstene om hva som skjedde i Jerusalem, i en liten uke, for snart to tusen år siden. Det er mer enn bare god litteratur, et godt plott. Det er historiens viktigste hendelse, og for oss som tror er det Guds store inngripen i verdenshistorien og i vårt eget liv.

God påske!

Skriften på veggen – Korset på veggen

I Frelsesarmeen er vi opptatt av symboler og ytre ting, selv om vi egentlig fester vår lit til at forholdet til Gud er helt uavhengig at ytre ting og strukturer. Likevel har vi uniformer og flagg. Vi har våre farger og våre slagord. Vi har symboler og logoer. Frelsesarmeskjoldet er det korte blikkfanget utad. Frelsesarmekrona er enda eldre og har en mye større, dypere og bredere symbolikk enn skjoldet. Krona er verdt et langt foredrag, en andakt, en meditasjon. Krona skal finnes i alle våre lokaler, sammen med flagget og et bønnealter som kalles botsbenk, der det oftest ligger en åpen bibel. Ordet, eller Skriften, er også helt sentralt i vårt liv og vårt virke.

Noe symbolikk er krevende og trenger mye forklaring. Det aller viktigste symbolet er også det enkleste. Det er korset. To enkle pinner lagt i kors. Det sier mer enn tusen ord og er også sentralt plassert midt i Frelsesarmekrona. Korset er forstått på alle språk. Det forteller om Jesus Kristus og at der korset finnes der er det også mennesker som tror på og forkynner Kristus.

Fjerner vi alle symbolikk som er spesielt for Frelsesarmeen, står vi likevel sammen med alle andre kristne om to ting: Korset og Bibelen. Eller Korset og Skriften. Vår tro er på ham som gjorde alt ferdig for oss på korset, og vår tro bygger på Bibelen som er Guds ord. Derfor har vi gjerne også et kors i lokalet vårt, gjerne på veggen.

Jeg var nylig på Island, og i huset til den nye forsamlingen vår i Reykjanesbær så jeg ikke bare korset på veggen, men også ”skriften på veggen”. En fantastisk kombinasjon. Skriften formet som et kors. Og ordene fra Skriften var intet ringere enn Herrens velsignelse.

Jeg kan vanskelig tenke meg noe finere å bli møtt med enn korset, og en hilsen fra Guds ord: ”Vær velsignet”.

Er Gud som en mor?

Jeg er heldig. Jeg har hatt, og har fortsatt, gode foreldre. En god mor og en god far. Ikke fullkomne, men ut fra min ringe fortstand og ut fra alt jeg har sett og hørt, har jeg virkelig grunn til å være takknemlig. Mamma og pappa har definitivt vært på den gode siden av skalaen, om en slik finnes. Jeg har alltid visst og merket at de elsker meg, og at de har gjort sitt beste for at jeg skulle ha et godt liv og være rustet for hva som enn måtte møte meg i voksenlivet. De er fortsatt en viktig del av livet mitt og jeg håper at jeg kan få være noe av det for mine barn, som de har vært for meg.

I Bibelen leser vi om Gud som en far, en fullkommen far. Mange har dårlige assosiasjoner til dette, farsbegrepet er ikke godt, fordi de har vonde opplevelser knyttet til sin egen far, sine egne foreldre. Jeg har det ikke, og synes også det er uproblematisk at Gud, både Faderen, Sønnen og Ånden (Talsmannen), framstilles som hankjønn.

Men i dag er det morsdag, og da synes jeg at det er helt på sin plass å ta fra mde gode morsegenskapene som jeg tror at Gud har gitt alle kvinner, og som naturlig kommer fram for de som blir mødre. Alt dette gode har også Gud, og Bibelen framhever også morsegenskaper hos Gud. Hør bare hva profeten Jesaja sier om Gud til Israels folk:

”Som en mor trøster barnet sitt, slik vil jeg trøste dere. ” (kap 66)

Sion sier: « Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.»
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar?
Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg.
Se, jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer er alltid foran meg. (kap 49)

Derfor får jeg også et glimt av Gud når jeg tenker på min mor, ikke bare min far.

Ildsjeler

”Ildsjel” er et flott ord. Vi forstår ordet, hva som ligger i det. På samme måte som vi sier at noen er i ”fyr og flamme” og at noen ”brenner for saken” forstår vi at ildsjeler er mennesker som virkelig tror på det de holder på med. Ikke bare tror de på det, men de velger å satse på det, brette opp armene og gjøre en innsats, ikke bare en ettermiddag, som et prosjekt, men over lang tid. De forplikter seg og har en større dimensjon enn bare seg selv og sine egne behov. Vi finner ildsjeler i politikken, i idretten, i det frivillige organisasjonsliv og i arbeidslivet.



Det som skal til...



Man trenger ikke noen kraft utenfor seg selv eller en religiøs dimensjon for å kalles for en ildsjel. Men for meg som er kristen blir troen på Gud, og like mye kraften fra Gud og oppdraget fra Gud, en tilleggsdimensjon. For ikke å si: Dersom jeg virkelig tror på det jeg holder på med, i kristen sammenheng, og ikke brenner for saken bør jeg virkelig gå i meg selv.

Vi synger ”Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann”. Slik er det for mange av mine trossøsken. De stemmer i sangen, og kjenner det er sant. Denne ekstra drivkraften i livet, Gudsflammen i oss, gir oss energi og motivasjon til å dele med andre hvor godt det er å leve livet i tro på Jesus og i fellesskap med ham og alle andre kristne.

I Frelsesarmeen har vi mottoet ”Blod og ild”, som gjerne kalles for essensen av vår teologi. Vi tror at Jesus ga sitt liv, sitt blod, for oss for at vi skulle få evig liv, og at Gud har gitt oss sin Ånd, ilden, som drivkraft og lys i våre liv.

Derfor er det naturlig for en kristen å være ildsjel, brenne etter å gi Guds kjærlighet videre til andre. Men vi er ufullkomne og har våre opp- og nedturer. Likevel er Guds flamme, Guds Ånd tilgjengelig for oss, og vi kan la oss tenne og være ildsjeler, om enn ikke alltid de store brennende. Men gnisten må vi alltid holde levende.

Det handler om å ta seg sammen, bestemme seg, viljen vår, men det handler like mye om å la seg tenne, være nær andre som har en smittende flamme, og å være nær han som vil gi oss kraft.  

”Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft” (Rom. 15.13)