Ildsjeler

”Ildsjel” er et flott ord. Vi forstår ordet, hva som ligger i det. På samme måte som vi sier at noen er i ”fyr og flamme” og at noen ”brenner for saken” forstår vi at ildsjeler er mennesker som virkelig tror på det de holder på med. Ikke bare tror de på det, men de velger å satse på det, brette opp armene og gjøre en innsats, ikke bare en ettermiddag, som et prosjekt, men over lang tid. De forplikter seg og har en større dimensjon enn bare seg selv og sine egne behov. Vi finner ildsjeler i politikken, i idretten, i det frivillige organisasjonsliv og i arbeidslivet.



Det som skal til...



Man trenger ikke noen kraft utenfor seg selv eller en religiøs dimensjon for å kalles for en ildsjel. Men for meg som er kristen blir troen på Gud, og like mye kraften fra Gud og oppdraget fra Gud, en tilleggsdimensjon. For ikke å si: Dersom jeg virkelig tror på det jeg holder på med, i kristen sammenheng, og ikke brenner for saken bør jeg virkelig gå i meg selv.

Vi synger ”Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann”. Slik er det for mange av mine trossøsken. De stemmer i sangen, og kjenner det er sant. Denne ekstra drivkraften i livet, Gudsflammen i oss, gir oss energi og motivasjon til å dele med andre hvor godt det er å leve livet i tro på Jesus og i fellesskap med ham og alle andre kristne.

I Frelsesarmeen har vi mottoet ”Blod og ild”, som gjerne kalles for essensen av vår teologi. Vi tror at Jesus ga sitt liv, sitt blod, for oss for at vi skulle få evig liv, og at Gud har gitt oss sin Ånd, ilden, som drivkraft og lys i våre liv.

Derfor er det naturlig for en kristen å være ildsjel, brenne etter å gi Guds kjærlighet videre til andre. Men vi er ufullkomne og har våre opp- og nedturer. Likevel er Guds flamme, Guds Ånd tilgjengelig for oss, og vi kan la oss tenne og være ildsjeler, om enn ikke alltid de store brennende. Men gnisten må vi alltid holde levende.

Det handler om å ta seg sammen, bestemme seg, viljen vår, men det handler like mye om å la seg tenne, være nær andre som har en smittende flamme, og å være nær han som vil gi oss kraft.  

”Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft” (Rom. 15.13)