En av de største privilegier vi mennesker har er friheten
til å gjøre egne valg. Vi stritter imot når vi blir tvunget til å gjøre noe vi
ikke vil eller noe som er imot vår overbevisning. Tvang er det motsatte av
frivillighet. Det kan gjør vondt å bli tvunget av noen, når vi faktisk burde få
lov til å velge selv. Jeg tror på frivillighet. Fri og villig, en fri vilje.
Skal barn få velge selv i ett og alt? Foreldrene vet oftest
best, i hvert fall når barna er små. Når skal rusmisbrukere, psykiatriske
pasienter, kriminelle, uten noen sammenligning, få gjøre som de vil? Når må
hensynet til andre, til samfunnet veie tyngre enn verdien av frivillighet? I
hvilke tilfeller vet samfunnet, hjelpeapparatet og pårørende bedre hva som er
best for de som kanskje bør settes under tvang? Skal samfunnet og politikere pålegge inn-byggerne ordninger
for skolegang, oppvekst, trosfrihet, og hva med skatteplikt, trafikkregler og
arbeidslivsregler?
Når vi tenker oss om er vår frihet til å gjøre akkurat som
vi vil ganske begrenset. Ondskap, dumskap og egoisme kan for eksempel ikke få
fritt spillerom. Vi må ta hensyn til hverandre. Vi må skape et godt samfunn og
bidra til gode liv, hva nå enn vi måtte legge i begrepet «godt».
Men at et godt samfunn består av god helse, nok mat,
trygghet, mest mulig kjærlighet og minst mulig hat, nød, sykdom og ulykker, er
noe de fleste av oss er enige om og som vi sammen skal strekke oss etter. Og da
er tvang, eller det som noen få kan oppleve som tvang, en nødvendighet. Likevel
er frihet til å kunne ta egne valg, under gode rammer, en verdi vi setter høyt.
Gammel karikaturtegning av frelsessoldaters iver. Ikke mye frivillighet, akkurat; "Her er en som vil frelses, løytnant!" |
Noen tror at religion betyr tvang og går på bekostning av
frihet. Det kan nok være rett, både når det gjelder enkelte religioner og personer
i alle religioners og ideologiers utøvelse og praksis av det de står for og
tror på.
For meg, som kristen, er tvert imot frivillighet noe av det
mest fantastiske og helt grunnleggende ved den Gud som jeg tror på. Vi er skapt
med en fri vilje. Vi er ikke automater, styrt av en skjebne, der det sitter en
Gud og trekker i alle tråder. Vi har fått frihet, og ansvar, til å gjøre våre
egne valg. Det gjelder også å si ja eller nei til å tro på Bibelens evangelium
om Jesus og om det f.eks. er Sannheten med stor S, eller bare en av mange
bøkers eller personers framstilling av sannheter om Gud eller fine verdier.
Mange vitenskapsmenn, fysikere og matematikere som ikke tror
på Gud, har problemer med å finne rom for fri vilje, hvis alt er bare formler
og molekyler. På samme måte har mange religiøse, spesielt i forhold til Islam, problemer
med å finne rom for en fri vilje om Gud styrer og godkjenner alt som skjer.
Filosofer har også spekulert mye på menneskers mulige eller manglende frie
vilje opp mot menneskers ansvar for egne handlinger.
Men jeg, som tror på
Bibelens Gud, den treenige Gud, tror på at Gud, i kjærlighet har latt oss alle leve
i en frihet, frihet fra tvang og «fjernstyring» fra Ham.
Jeg takker hver dag at jeg får gjøre egne valg, helt
frivillig. Jeg takker også for de gode rammer jeg får gjøre disse i og for at
jeg ofte kan basere mine valg på gode råd og anbefalinger uten at jeg føler meg
tvunget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar