Påske og bøker

Påsken er en tid for å lese. Påske og bøker henger sammen, spesielt krimlitteratur. Denne påsken har jeg fire forfattere som påvirker meg, eller egentlig fem. De fire er Levi Henriksen, Gunnar Staalesen, Notto Thelle og Joseph Ratzinger. Vidt forskjellig litteratur, men alle forbinder jeg med påske. De to første med krim og spenning. De sto siste også med kriminalhistorie som viktig ingrediens, men med påskens egentlige hovedperson, i vår kultur, i fokus.

Fastetiden, som  er en 40 dagers forberedelsestid til påsken, er over. Både fastetid og påsketid er en viktig tid for meg å fordype meg i historien om Jesus, som når sitt klimaks på langfredag og påskedag. Det er skrevet så mye fin litteratur om dette. Andreas Fibigers bok, ”Guds Lam”, er ikke uten grunn en av de mest leste og omfavnede fastebøker. Mange bøker handler om korsets mysterium. Det er påskens sentrum, det Jesus gjorde på korset, innpakket i lidelse, død, svik, rettergang, konspirasjonsteorier og alt som hører med i god ”påskekrim”.

Den femte forfatteren som følger meg, denne påsken, er Lukas. Historieskriveren som skrev både Lukas evangelium og Apostlenes gjerninger. I Lukas sin evangelieversjon kan jeg lese om hendelsene rundt Jesus, hva han gjorde, hva han sa og hva som skjedde.

Jeg anbefaler god litteratur nå i påsken, og mest av alt anbefaler jeg å lese evangelietekstene om hva som skjedde i Jerusalem, i en liten uke, for snart to tusen år siden. Det er mer enn bare god litteratur, et godt plott. Det er historiens viktigste hendelse, og for oss som tror er det Guds store inngripen i verdenshistorien og i vårt eget liv.

God påske!

Skriften på veggen – Korset på veggen

I Frelsesarmeen er vi opptatt av symboler og ytre ting, selv om vi egentlig fester vår lit til at forholdet til Gud er helt uavhengig at ytre ting og strukturer. Likevel har vi uniformer og flagg. Vi har våre farger og våre slagord. Vi har symboler og logoer. Frelsesarmeskjoldet er det korte blikkfanget utad. Frelsesarmekrona er enda eldre og har en mye større, dypere og bredere symbolikk enn skjoldet. Krona er verdt et langt foredrag, en andakt, en meditasjon. Krona skal finnes i alle våre lokaler, sammen med flagget og et bønnealter som kalles botsbenk, der det oftest ligger en åpen bibel. Ordet, eller Skriften, er også helt sentralt i vårt liv og vårt virke.

Noe symbolikk er krevende og trenger mye forklaring. Det aller viktigste symbolet er også det enkleste. Det er korset. To enkle pinner lagt i kors. Det sier mer enn tusen ord og er også sentralt plassert midt i Frelsesarmekrona. Korset er forstått på alle språk. Det forteller om Jesus Kristus og at der korset finnes der er det også mennesker som tror på og forkynner Kristus.

Fjerner vi alle symbolikk som er spesielt for Frelsesarmeen, står vi likevel sammen med alle andre kristne om to ting: Korset og Bibelen. Eller Korset og Skriften. Vår tro er på ham som gjorde alt ferdig for oss på korset, og vår tro bygger på Bibelen som er Guds ord. Derfor har vi gjerne også et kors i lokalet vårt, gjerne på veggen.

Jeg var nylig på Island, og i huset til den nye forsamlingen vår i Reykjanesbær så jeg ikke bare korset på veggen, men også ”skriften på veggen”. En fantastisk kombinasjon. Skriften formet som et kors. Og ordene fra Skriften var intet ringere enn Herrens velsignelse.

Jeg kan vanskelig tenke meg noe finere å bli møtt med enn korset, og en hilsen fra Guds ord: ”Vær velsignet”.

Er Gud som en mor?

Jeg er heldig. Jeg har hatt, og har fortsatt, gode foreldre. En god mor og en god far. Ikke fullkomne, men ut fra min ringe fortstand og ut fra alt jeg har sett og hørt, har jeg virkelig grunn til å være takknemlig. Mamma og pappa har definitivt vært på den gode siden av skalaen, om en slik finnes. Jeg har alltid visst og merket at de elsker meg, og at de har gjort sitt beste for at jeg skulle ha et godt liv og være rustet for hva som enn måtte møte meg i voksenlivet. De er fortsatt en viktig del av livet mitt og jeg håper at jeg kan få være noe av det for mine barn, som de har vært for meg.

I Bibelen leser vi om Gud som en far, en fullkommen far. Mange har dårlige assosiasjoner til dette, farsbegrepet er ikke godt, fordi de har vonde opplevelser knyttet til sin egen far, sine egne foreldre. Jeg har det ikke, og synes også det er uproblematisk at Gud, både Faderen, Sønnen og Ånden (Talsmannen), framstilles som hankjønn.

Men i dag er det morsdag, og da synes jeg at det er helt på sin plass å ta fra mde gode morsegenskapene som jeg tror at Gud har gitt alle kvinner, og som naturlig kommer fram for de som blir mødre. Alt dette gode har også Gud, og Bibelen framhever også morsegenskaper hos Gud. Hør bare hva profeten Jesaja sier om Gud til Israels folk:

”Som en mor trøster barnet sitt, slik vil jeg trøste dere. ” (kap 66)

Sion sier: « Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.»
Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar?
Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg.
Se, jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer er alltid foran meg. (kap 49)

Derfor får jeg også et glimt av Gud når jeg tenker på min mor, ikke bare min far.

Ildsjeler

”Ildsjel” er et flott ord. Vi forstår ordet, hva som ligger i det. På samme måte som vi sier at noen er i ”fyr og flamme” og at noen ”brenner for saken” forstår vi at ildsjeler er mennesker som virkelig tror på det de holder på med. Ikke bare tror de på det, men de velger å satse på det, brette opp armene og gjøre en innsats, ikke bare en ettermiddag, som et prosjekt, men over lang tid. De forplikter seg og har en større dimensjon enn bare seg selv og sine egne behov. Vi finner ildsjeler i politikken, i idretten, i det frivillige organisasjonsliv og i arbeidslivet.



Det som skal til...



Man trenger ikke noen kraft utenfor seg selv eller en religiøs dimensjon for å kalles for en ildsjel. Men for meg som er kristen blir troen på Gud, og like mye kraften fra Gud og oppdraget fra Gud, en tilleggsdimensjon. For ikke å si: Dersom jeg virkelig tror på det jeg holder på med, i kristen sammenheng, og ikke brenner for saken bør jeg virkelig gå i meg selv.

Vi synger ”Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann”. Slik er det for mange av mine trossøsken. De stemmer i sangen, og kjenner det er sant. Denne ekstra drivkraften i livet, Gudsflammen i oss, gir oss energi og motivasjon til å dele med andre hvor godt det er å leve livet i tro på Jesus og i fellesskap med ham og alle andre kristne.

I Frelsesarmeen har vi mottoet ”Blod og ild”, som gjerne kalles for essensen av vår teologi. Vi tror at Jesus ga sitt liv, sitt blod, for oss for at vi skulle få evig liv, og at Gud har gitt oss sin Ånd, ilden, som drivkraft og lys i våre liv.

Derfor er det naturlig for en kristen å være ildsjel, brenne etter å gi Guds kjærlighet videre til andre. Men vi er ufullkomne og har våre opp- og nedturer. Likevel er Guds flamme, Guds Ånd tilgjengelig for oss, og vi kan la oss tenne og være ildsjeler, om enn ikke alltid de store brennende. Men gnisten må vi alltid holde levende.

Det handler om å ta seg sammen, bestemme seg, viljen vår, men det handler like mye om å la seg tenne, være nær andre som har en smittende flamme, og å være nær han som vil gi oss kraft.  

”Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft” (Rom. 15.13)

Et tankekors ved årets slutt

Jeg leser i avisene at journalistene minnes hva som har gjort inntrykk på dem i 2013. En liten sak, på bare 1,4 cm, ble en stor sak, skriver en av dem. Det var NRK-journalisten Kristin Sælmann som ble bedt om å ta av seg halssmykket før nyhetssendingen. Det lille korset på 1,4 cm kunne provosere seerne. Korset sendte et for tydelig religiøst budskap. Det er sant at korset taler et sterkt språk, men jeg undres hvor mye publisitet, for ikke å si overreaksjoner, begge veier, denne saken førte til.

Korset er for meg et sterkt symbol, og jeg forstår at det oppleves som et sterkt budskap, et tydelig forsøk på påvirkning. I alle Frelsesarmeens lokaler finner vi korset, som en påminnelse om hvem vi tror på og hva Jesus har gjort for alle som vil ta imot ham som sin frelser. Ingen kan nekte oss dette, i vårt eget hus, i hvert fall ikke i Norge.

Men korset har i 2013 også skapt nyhetsoverskrifter verden over. Mennesker har på grunn av sin tro, korsets budskap, blitt forfulgt og drept. Antall har jeg ikke, men i land som Pakistan og Egypt har mennesker blitt drept og forfulgt. I mange land er korset også et svært risikabelt, for ikke å si et forbudt symbol. Trosfrihet er mangelvare.

Jeg vil ikke spå eller profetere om framtiden, men for meg er det et tankekors at korset skaper debatt og reaksjoner også i vårt eget land. Er dette en indikasjon på at det skal koste noe for oss som tror på Jesus som verdens frelser?

Det koster, også for mange i vårt land. Mangel på respekt og forståelse møter oss, i ulik grad og i ulike sammenhenger. Mon tro om det jeg må være villig til å betale en høyere pris i året og årene som kommer?

”For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.” (1. Kor. 18)

Hvem er Gud?

Mange mennesker sliter med dette med Gud. Finnes han? Hvor er han? Hvem er han? Eller hun? Eller hen? Mange mennesker har sin egen forestilling om Gud, om engler, om det åndelige, om det overnaturlige. Mange mennesker vil ikke bli fortalt av andre hva som er rett eller best å tro på. Skolerte teologer, autoriteter med erfaring, majoriteter eller forfedres tro eller dogmer betyr lite eller ingenting. Vi må finne vår egen vei, gjøre våre egne valg, velge vår egen lykke, sier mange.

Slik har ikke jeg det. Slik har ikke mange av mine trosfeller det, heller. Jeg trenger ikke å lete etter Gud. Gud er verken usynlig eller diffus for meg. Jeg har valgt å stole på det som mange før meg, og samtidig med meg, har valgt å tro på. Derfor har jeg lagt fra meg mitt eget strev og søken. Jeg har bundet meg og kjenner en frihet ved det.

For meg handler det om å velge å svare ja på tre spørsmål, i logisk rekkefølge. Spørsmål 1: Finnes det en gud? Ja, det tror jeg. Det motsatte framstår som mindre troverdig. Spørsmål 2: Er denne gud den som Bibelen og Jesus snakker om? Ja, det tror jeg. Spørsmål 3: Skal Bibelen tas som noe mer enn menneskeord om noe som indikerer noe om Gud? Ja, jeg tror at Bibelen er Guds ord, og at den er den suverene autoritet som jeg som kristen skal innrette mitt liv etter.

Derfor, når Paulus skriver til Kolosserne at Jesus ”er den usynlige Guds bilde” (1.15), så er Gud blitt både synlig og konkret gjennom Jesus. Jesus fra Nasaret var håndfast og synlig og jeg kan lese om ham i Bibelen. Jeg har funnet Gud, fordi jeg tror at Jesus faktisk er Gud, virkelig og sann Gud og virkelig og sant menneske, som ble født at jomfru Maria, inn i vår konkrete verden den første julenatt. Derfor feirer jeg virkelig det kristne innholdet i julen.

Paulus skriver videre i vers 19 og 20: ”For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig, og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset. ” Jesus hadde med andre ord alle Guds egenskaper fordi Gud var i ham. Ikke bare skulle han vise oss hvem Gud er, men han skulle forsone oss med Gud. Det gjorde han ved å ”sone for oss” med sitt eget blod på korset.

Julen markerer startskuddet for det Jesus skulle gjøre for oss. Vi ønsker han ”velkommen fra sin himmelsal, til denne verdens jammerdal, hvor man deg intet annet bød, enn stall og krybbe, kors og død.” Krybben og korset, i kjærlighet til deg og meg.

Gledelig jul, alle sammen, og fred på jord!

I dag er det født en frelser, fikk hyrdene på Betlehemsmarkene høre. De fant Jesus, frelseren og fredsfyrsten. Og det er nok til å finne Gud.
”Og finner du ham som hyrder så, i krybben hist. Da eier du nok til å leve på, og dø til sist”.

Korset i midten

Frelsesarmeens krone. Se nøye på bildet. Har du sett dette symbolet før? Alle som tilhører Frelsesarmeen vil si ja, men hva med dere andre? Kjenner dere det enkle røde Frelsesarme-skjoldet bedre?

Frelsesarmeen har to ”logoer”. Skjoldet er for markedsføring, merkevarebygging, for det korte øyeblikket der vi låner hastige menneskers stadig skiftende oppmerksomhet. Den andre logoen er mer enn en logo. Krona er et emblem, mettet av symboler. Krona er til for refleksjon, ettertanke og krever tid. Krona er mest for innvortes bruk, og skal være godt synlig i alle våre korpslokaler (menighetsbygg), mens skjoldet er profilert på utsiden for å vise at dette er Frelsesarmeen.

Se nøye på bildet. Hva ser du? I midten er korset, det kristne symbolet, som forteller hva vi tror. Om Jesus og hva han har gjort for alle mennesker. Rundt korset er en F, i den norske varianten, fordi ordet frelse begynner på en F. Vi heter Frelsesarmeen, og sier at vi er ”frelst for å frelse”, slik Bibelen forklarer hva frelse er. Vi er en ”arme”, og da trenger vi våpen. Du ser også to sverd, som styrker symmetrien og kanskje kan understreke at dette også er et våpenskjold? Våpnene våre er Guds ord og Guds ånd, som vi kan lese om i Bibelen. Vi kjemper ikke i egen kraft, men Guds kraft og den gjennomslagskraften Guds ord har. Det er også mer symbolikk i krona, både kongekrona som peker på troen på himmelen, og mottoet "Blod og ild" og fargene som sier mer om teologien vår.

Frelsesarmeens krone er ikke noe sakralt symbol, men den betyr mye for oss, og den taler stadig sterkt til meg, om hvem vi er og hva vi tror.

Krona og skjoldet er ikke en norsk oppfinnelse. De brukes i alle 126 land der Frelsesarmeen i dag finnes. Det gjør at vi er godt kjent utad og står sammen om ikke bare felles verdier, men enda mer en felles tro. Troen på at det Jesus gjorde for oss på korset gir oss frelse. Derfor er korset i midten, dekorert med en F.