Brennende hjerter kan være farlig

Å brenne for en sak er bra, i hvert fall for saken. Uten brennende hjerter, uten ildsjeler, har vi et fattig samfunn. Glød og engasjement trengs både i politikken, i frivillige organisasjoner og i kristen misjon. Skal man lykkes skikkelig nytter det ikke bare å leie inn betalt, profesjonell arbeidskraft. Man må tro på visjonen og målet som man har, ja, ha en indre drivkraft som er sterkere enn behovet for å ha noe meningsfullt å fylle tiden med eller å ha en inntekt å leve av.

Når jeg selv brenner for en sak, og møter andre som tilsynelatende brenner lite, ja, virker nesten likegyldige, så kan jeg bli frustrert, spesielt når de jobber for de samme sakene som jeg. Ikke det at jeg heller alltid brenner nok, men jeg lurer på om disse som tilsynelatende går på sparebluss har vendt seg til en overlevelsesteknikk: Brenne akkurat lite nok til ikke å slukke ut, men unngå faren for å brenne opp?

For det er nok av de som har blitt utbrent. De brant for mye, brant seg, ble utbrent. Det kan være farlig å ha et brennende hjerte. Spesielt når man må brenne for mye, alene. Da kan man gå trøtt, slite seg ut. Og det er trist. Trist, siden vi hadde så bruk for dem i kampen for den gode sak.

Jeg passer meg litt selv også. Det heter jo: ”Høyt å flvye, dypt å falle”. Derfor kan det være både fristende og smart å holde seg på det jevne, ikke strekke strikken mer enn nødvendig. Men jeg vil likevel brenne, og synes det er lettere å gjøre det sammen med andre som brenner for samme sak for meg.

Hjerter i brann kan være farlig for den som brenner, om flammen ikke får næring, påfyll, ny energi. Men hjerter i brann er farlig for alt og alle som kjemper imot saken vi brenner for.

Jesus klarte å sette disiplene sine i brann for det store oppdraget, verdens frelse. De to disiplene som hadde gått til Emmaus med den oppstandne Kristus, sa til hverandre da de oppdaget at det var Jesus som nettopp hadde vært sammen med dem «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Luk 24.32)

Hva som er drivkraften for sakene vi brenner for kan være så mangt.  Men for oss som er kristne er det Gud, med sin Hellige Ånd som gir oss inspirasjon, sin kraft og en naturlig motivasjon til å utbre Guds rike, gjøre hans gjerninger og forkynne om frelse. Og han er også i stand til å holde flammen i live, om vi ikke kutter kontakten og prøver å klare oss på egen hånd.

Sangeren John Lawley sier: ”Hjerter er det verden trenger, rene hjerter døpt med ild, som ei dyrker ”jeg-et” lenger, men sin Mester følge vil.”

Gud: Hjelp meg å brenne, men ikke brenne ut. La ilden smitte, varme og alltid holdes i live av din Hellige Ånd og Ild.