I flere år var jeg fast inventar på morgenandaktene på Frelsesarmeens Hovedkvarter. Etter noen års pause deltar jeg igjen, i hvert fall en gang i blant. Jeg er glad for at lokalet nå har blitt pusset opp i lyse fine farger. Denne uken la jeg merke til at de har dekorert bæresøylene midt i lokalet med noen få velvalgte bibelvers. Like ved der jeg satt kunne jeg lese: ”Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.” (Luk 12.48B) Dette traff meg, og passet både med denne spesielle dagen og tanker jeg har hatt den siste tiden. Hvorfor hovedkvarterets ”dekorasjonssjefer” har landet på akkurat dette verset kan man gjøre seg sine tanker om, men det er nå uansett et sitat fra Jesu munn.
Vi er forvaltere av det vi har fått ansvar for, det vi har fått utdelt. Det gjelder både det materielle, ressursene rundt oss, i familien, i arbeidet, men ikke minst våre evner og talenter.
Motsatt kan vi da si: ”Av de som har fått mindre, fått lite, kan man forvente og forlange mindre, for ikke å si lite.” Jesus sa også om sine ugjerningsmenn: ”Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør” (Luk 23.34) Jeg innrømmer at denne bønnen har jeg også mange ganger måttet ty til, og få hjelp av, når jeg opplever at mennesker gjør ting jeg ikke liker, er enig i, eller åpenbart er noe som de fleste mener er negativt. Når man er så ressurssvak, lite intelligent, eller i psykisk ubalanse kan vi ikke kreve all verden av dem, tenker vi ofte. Men hvem er nå jeg, som kan tenke slik? Jeg har definitivt også mine feil og en begrenset innsikt.
Jeg synes dette er vanskelig. Vi står alle ansvarlige for det vi har fått, i hvert fall om vi tror at Gud finnes, har skapt oss og har en mening med at han har skapt oss slik han har gjort. Men hvorfor Gud har skapt oss så forskjellige, med så ulik porsjonering av gode og dårlige egenskaper og gener, og inn i så forskjellige rammer og miljøer, er noe jeg ikke kan finne noe godt svar på.
Men jeg kjenner at jeg tilhører en gruppe som har fått mye å svare for, mye å forvalte, både av evner, egenskaper og muligheter på grunn av familie, arv, miljø og materielle goder. Derfor kan jeg ikke legge fra meg bibelverset på søylen, og derfor ønsker jeg å stille det jeg har fått utdelt til disposisjon for Gud, min skaper.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar