Follow by Email

torsdag 31. mai 2012

Jeg tror på en synlig Hellig Ånd


Pinsen er nettopp over. Det vil si, det er den ikke. Da Den Hellige Ånd fylte disiplene, den første kristne pinsehøytid, ble en ny og permanent tidsalder innledet. Denne lever vi i nå og alle kristne kan fylles med Guds Hellige Ånd, hele tiden.
Noen tenker at Ånden er usynlig. Det er den ikke. Den Hellige Ånd er en av tre personer i den ene, sanne Gud, i hvert fall for oss som tror at Bibelen er det eneste guddommelige dokument som beskriver Gud. Bibelen beskriver Ånden på svært mange måter, med egenskaper som både kan merkes, ses og høres.
På frukten skal treet kjennes.....
Alle kristne har Den Hellige Ånd tilgjengelig i sitt liv. Paulus sier: ”Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud?” (1 Kor 6 19) Videre sier han: I hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode” (1 Kor 12 7). Den gir seg altså til kjenne. Den kan merkes.
Det hadde skjedd en umiddelbar og synlig forandring i de redde og usikre disiplene, da de med mot, kraft og veltalenhet stod fram i Jerusalem den første pinsedag. Jeg er helt sikker på at stemmene, blikkene, ordene var fylt av Guds kjærlighet og en brennende iver. Det hadde skjedd det som Jesus sa, at de var blitt døpt i Den Hellige Ånd.
Bibelen beskriver de synlige og merkbare egenskapene hos den som er fylt av Guds Ånd: Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.(Gal. 5.22)
Jeg ser ofte Den Hellige Ånd synlig i mine kristne brødre og søstre, fra små barn til svært gamle voksne. Jeg kjenner også Åndens kraft og Guds fred i mitt eget liv, og håper at dette er synlig for noen som møter meg. Men jeg er ikke fullkommen, ei heller mine kristne søsken.
Derfor kan dette ofte være et paradoks, et tankekors, når også vår syndige natur, våre dårlige sider også blir synlige. Vi sier at vi skal arbeide på vår helliggjørelse, og den enkle logikken som jeg tviholder på er at jo mer vi lever nær Gud, jo mer vi åpner for at Ånden kan fylle oss, jo mer preges vi av Gud og hans godhet.
Det er også et tankekors at mange som ikke tror på Gud ofte overgår de fleste kristne i å vise omsorg, selvoppofrelse og kjærlighet. Dette må vi både erkjenne og anerkjenne. Jeg har ikke svaret på hvorfor det er slik, men jeg tror at Gud er kilden for all kjærlighet, all godhet, uansett om vi mennesker tror på han eller ikke.
Men vi som tror er bærere av Guds kjærlighet, Guds oppdrag og budskapet om Guds rike. Til hjelp i dette har han gitt oss sin Hellige Ånd. Hvis ikke dette merkes, er vårt budskap lite troverdig. Åndens frukter skulle være vårt kjennetegn.
Jesus sa:  ”Et godt tre bærer god frukt” og ”på fruktene skal dere kjenne dem” (Matt. 7, 17 og 20)


torsdag 3. mai 2012

Barneombud for alle barn, også de ufødte barn?


Vi har fått nytt barneombud. Anne Lindboe heter hun og har gitt et godt inntrykk i intervjuene jeg har sett. Flott at alle barn har et ombud, tenkte jeg. Så tenkte jeg litt mer. Jeg tenkte på om det gjelder alle barn, også de ufødte barn?
I Wikipedia leser jeg at et barn er et menneske som er mellom fødsel og 18 år. I samfunnet snakker man om at man har fått et barn først når det er født. Man er plutselig blitt far eller mor? Men før fødselen er barnet ikke regnet med, på ordentlig?
I et høringssvar fra august 2009 om LAR-forskrift for rusmisbrukere er ”Barneombudet bekymret for de gravide i behandling og de barn som fødes med abstinenser”. Det betyr altså at ombudet uttaler seg på vegne av barn som ennå ikke er født. Er det framtidige barn eller et individ som enda ikke har blitt et barn? I 2008 sa daværende barneombud Reidar Hjermann til avisen MagazinetDagen at  ”Barneombudet bare skal kjempe for de ufødte barn det er bestemt skal bringes fram til fødsel».
Det ufødte barn trenger virkelig et ombud, ikke bare for å unngå at det skal få varige men etter at det født. Men også for at det skal bli født inn i gode hjem, hos foreldre som vil ta seg av det. Og enda mer, et ombud som faktisk sikrer at barnet blir født og overlever de faser der foreldre, spesielt mor, har mulighet for å velge abort.

FNs barnekonvensjon sier mye bra om barn. i artikkel 6 og 7 kan vi lese at ethvert barn har rett til liv, at det så langt som mulig skal sikres at barn overlever og vokser opp og at barnet skal registreres straks etter fødsel. Et barn er altså et barn både før og etter fødsel!

Salmisten sier til Gud: ”Dine øyne så meg da jeg var et foster” (Salme 139.16)

For oss som tror på en Gud som har skapt oss, må vi også se det ufødte barnet og kjempe for dets rett til liv og oppvekst.