Follow by Email

lørdag 30. november 2013

Korset i midten


Frelsesarmeens krone. Se nøye på bildet. Har du sett dette symbolet før? Alle som tilhører Frelsesarmeen vil si ja, men hva med dere andre? Kjenner dere det enkle røde Frelsesarme-skjoldet bedre?
Frelsesarmeen har to ”logoer”. Skjoldet er for markedsføring, merkevarebygging, for det korte øyeblikket der vi låner hastige menneskers stadig skiftende oppmerksomhet. Den andre logoen er mer enn en logo. Krona er et emblem, mettet av symboler. Krona er til for refleksjon, ettertanke og krever tid. Krona er mest for innvortes bruk, og skal være godt synlig i alle våre korpslokaler (menighetsbygg), mens skjoldet er profilert på utsiden for å vise at dette er Frelsesarmeen.

Se nøye på bildet. Hva ser du? I midten er korset, det kristne symbolet, som forteller hva vi tror. Om Jesus og hva han har gjort for alle mennesker. Rundt korset er en F, i den norske varianten, fordi ordet frelse begynner på en F. Vi heter Frelsesarmeen, og sier at vi er ”frelst for å frelse”, slik Bibelen forklarer hva frelse er. Vi er en ”arme”, og da trenger vi våpen. Du ser også to sverd, som styrker symmetrien og kanskje kan understreke at dette også er et våpenskjold? Våpnene våre er Guds ord og Guds ånd, som vi kan lese om i Bibelen. Vi kjemper ikke i egen kraft, men Guds kraft og den gjennomslagskraften Guds ord har. Det er også mer symbolikk i krona, både kongekrona som peker på troen på himmelen, og mottoet "Blod og ild" og fargene som sier mer om teologien vår.

Frelsesarmeens krone er ikke noe sakralt symbol, men den betyr mye for oss, og den taler stadig sterkt til meg, om hvem vi er og hva vi tror.

Krona og skjoldet er ikke en norsk oppfinnelse. De brukes i alle 126 land der Frelsesarmeen i dag finnes. Det gjør at vi er godt kjent utad og står sammen om ikke bare felles verdier, men enda mer en felles tro. Troen på at det Jesus gjorde for oss på korset gir oss frelse. Derfor er korset i midten, dekorert med en F.

fredag 15. november 2013

Er jeg hellig?


Hellig! Smak på ordet. Fremmed og fjernt? Og hvis jeg sier at jeg er hellig? Provoserende og ekstremt selvgodt? Jeg våger likevel å si det tydelig: Jeg er hellig. Og så føyer jeg til: Ikke bare jeg, men mange jeg kjenner. Det er vi som tilhører de helliges samfunn, det som så mange tror på når de siterer den apostoliske trosbekjennelse; At de tror på Gud Fader, den allmektige, og mot slutten også ”de helliges samfunn”. Dette samfunnet består jo av de hellige, og hvem er det? Jo, vi som er kristne.
Egentlig er dette udiskutabelt, om vi både mener og tror det vi sier. Og vi sier det fordi Bibelen sier det: ”Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig ”( 1. Peter 1. 15-16) Paulus sier det også: ”Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom” (1. Tess. 5.18)  I det hele tatt er Bibelen full av utsagn om at vi som har tatt i mot Jesus som Mester og Herre i våre liv både er og skal være hellige.


Finnes "helgener
med glorie"?
Så er spørsmålet om vi kjenner det sånn, at folk merker at det er noe ekstra med oss, noe positivt, at kart og terreng, liv og lære stemmer. Men hva er egentlig ”hellighet”?

Betyr det at jeg tror jeg er bedre enn andre, er noe opphøyd, mer fullkomment enn andre? Nei, overhode ikke. Men jeg tror jeg har tilgang til noe i mitt liv som ikke gis til de som ikke har Jesus som sin frelser, eller ”Jesus i hjertet”. Dette beskrives som Den Hellige Ånd, i vårt liv. Jeg innrømme at jeg blir glad om det merkes at jeg har noe ekstra i mitt liv. Men slikt kan vanskelig måles eller bevises.
Dette sier jeg frimodig, med fare for å bli misforstått og tolket på mange feilaktige måter. Jeg kommer til å skrive litt mer om dette i noen blogger til, ikke minst fordi Frelsesarmeen fokuserer på hellighet, så følg meg gjerne.