Takk - for alle disse ufullkomne, hellige, villige, synlige....

Takk, Gud, for alle disse mennesker!

Takk for alle som har gått foran!

Takk for alle som med sitt liv har vist et glimt av Jesus, et glimt at Guds rike - for meg!

Takk, også for de jeg aldri kjente

Takk for at de har gjort det med sine ord - ord som de sa, ord som ble skrevet ned.

Takk for at de har gjort det ved å tale frimodig, med risiko for eget omdømme - når de kunne ha tiet.

Takk for at de har gjort det ved å velge å tie  - når de kunne valgt å tale ord som sårer, ord som bryter ned.

Takk for at de har gjort det med sine gjerninger.

Takk for alle som skrev fantastiske sanger

Keith Green er en av mange

Takk for alle som brukte sitt sangtalent til å formidle sannheter om deg, Gud.

Takk for alle som, med fare for å bli mistolket, våget å fortelle om sitt liv med deg, for oss andre.

Takk for alle som la ned timer og krefter, i kjærlighet for andre.

Takk for alle som presenterte meg for disse menneskene.

Mange av dem er ikke lenger blant oss, men selv etter sin død taler de til meg, inspirerer meg.

De var ikke helgener, feilfrie, men de var en del av familien jeg får tilhøre - de helliges samfunn - på tvers av nasjoner, kirkesamfunn og organisasjoner.

Takk for alle som fortsatt er blant oss, og inspirerer meg, som får oss til å løfte blikket og presenterer deg for oss!

Takk, Gud!

Er jeg hellig?

Hellig! Smak på ordet. Fremmed og fjernt? Og hvis jeg sier at jeg er hellig? Provoserende og ekstremt selvgodt? Jeg våger likevel å si det tydelig: Jeg er hellig. Og så føyer jeg til: Ikke bare jeg, men mange jeg kjenner. Det er vi som tilhører de helliges samfunn, det som så mange tror på når de siterer den apostoliske trosbekjennelse; At de tror på Gud Fader, den allmektige, og mot slutten også ”de helliges samfunn”. Dette samfunnet består jo av de hellige, og hvem er det? Jo, vi som er kristne.

Egentlig er dette udiskutabelt, om vi både mener og tror det vi sier. Og vi sier det fordi Bibelen sier det: ”Han som kalte dere, er hellig. Slik skal også dere være hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig ”( 1. Peter 1. 15-16) Paulus sier det også: ”Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom” (1. Tess. 5.18)  I det hele tatt er Bibelen full av utsagn om at vi som har tatt i mot Jesus som Mester og Herre i våre liv både er og skal være hellige.



Finnes "helgener
med glorie"?

Så er spørsmålet om vi kjenner det sånn, at folk merker at det er noe ekstra med oss, noe positivt, at kart og terreng, liv og lære stemmer. Men hva er egentlig ”hellighet”?

Betyr det at jeg tror jeg er bedre enn andre, er noe opphøyd, mer fullkomment enn andre? Nei, overhode ikke. Men jeg tror jeg har tilgang til noe i mitt liv som ikke gis til de som ikke har Jesus som sin frelser, eller ”Jesus i hjertet”. Dette beskrives som Den Hellige Ånd, i vårt liv. Jeg innrømme at jeg blir glad om det merkes at jeg har noe ekstra i mitt liv. Men slikt kan vanskelig måles eller bevises.

Dette sier jeg frimodig, med fare for å bli misforstått og tolket på mange feilaktige måter. Jeg kommer til å skrive litt mer om dette i noen blogger til, ikke minst fordi Frelsesarmeen fokuserer på hellighet, så følg meg gjerne.