Jeg tror på juleundrene

I vår tid, i hele verden, er julen en kristen høytid. Det er en realitet, selv om noen legger annet innhold i julen og at man i eldgammel tid feiret vintersolverv. I hele verden feires Christmas (Kristus-messe), Weinacht (viemesse) og Noel (fødsel). Historien om Jesus som ble født i Betlehem, på guddommelig vis, står fortsatt i sentrum, med hyrder, vismenn, engler og stjerneskinn.

Noen kaller juleevangeliet en legende. Det betyr at historien, slik vi finner den i juleevangeliet, ikke må tas bokstavelig, men at vi kanskje finner snev av sannheter i den.

Michelangelo, slik han ser Guds
skapende finger - skaperunderet

Jeg tror heller ikke at alt kan tas helt bokstavelig. Men, jeg tror på historien, på innholdet og budskapet i juleevangeliet. Det er ikke bare en legende. Jeg tror også på det som, menneskelig sett, kan synes som helt utrolig. Det har med en grunnleggende tro på at det finnes en Gud som har mulighet for å skape og gå ut over det vi kan observere og forske ut ved studier av skaperverket.

Jeg tror ikke bare på juleunderet, men på juleundrene. Det er minst tre av dem, der ett er det aller største. Jeg tror på engler og at det var et englekor som sang, men det kommer i tillegg til undrene.

Det ene underet er Betlehemstjernen. Jeg tror selvsagt ikke at det var en stjerne som hang på himmelen som en ledeballong noen hundre meter eller kilometer rett foran vismennene. Men jeg tror både på vismennene og at det var en stjerne, langt der ute på stjernehimmelen, som stod i en posisjon som de kunne navigere etter.

Jeg tror også på jomfrufødselen. Skulle ikke Gud, som virkelig er en Gud som har alle «skapelsesmuligheter», kunne gjøre den unge jenta gravid, uten at noe samleie var gjennomført, enten ved å komplettere en eggcelle som var Marias, eller skape et helt nytt embryo i hennes livmor? Dette har nok teologiske implikasjoner, i synet på Maria, men for meg er dette meget enkelt. Fullt mulig, men ikke avgjørende. Det avgjørende er det som knyttes til det største underet.

Det største underet er at Gud ble menneske. Han ikledde seg menneskelighet, ble kjøtt og blod, gjennom Jesusbarnet, ja før det, ved selve unnfangelsen. Jeg tror på at Jesus var både sann Gud og sant menneske, at han viste oss hvem Gud er og fjernet skillet mellom oss ufullkomne mennesker og den fullkomne og evige Gud. Dette underet er den største julegave vi kan ta imot, verd all feiring, lovsang og tilbedelse.

Jeg istemmer med englekoret når vi også i år synger: «Fred over jorden, menneske fryd deg, oss er en evig frelser født»

Julestemning og julebudskap

Det er fortsatt noen dager til jul, men vi har allerede fått store doser av jul. Julemat, julepynt, julekonserter, juleavslutninger, ja, svært mye har satt oss i julestemning. Jula er snart her og jula er snart over. Jeg gleder meg til jul, og elsker alt som hører til. Det setter meg i julestemning.

Noen gjetere fikk verdens beste budskap

Men jula inneholder noe langt mer enn julestemning. For oss som tror på Jesus er jula selve høydepunktet i Guds inngripen i verdenshistorien. Julebudskapet er aller viktigst. Det er selve kjernen, innholdet som julestemningen rammer inn.

Og hva er budskapet? Jo, det er evangeliet om Jesus. Evangelium betyr ”godt budskap”. Det var dette engler først ga til en ung jente, Maria, så til hennes forlovede, Josef, og 9 måneder senere til noen gjetere på Betlehemsmarkene. De sa:  ”I dag er det født dere en frelser” (Luk.2.11). Josef ga den nyfødte navnet Jesus, slik engelen hadde instruert ham i drømmen: ”Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” (Matt.1.21)

Julens budskap, at verdens frelser kom for å være blant oss, er den aller største gaven, ikke bare i jula, men hele året. Ha en velsignet, god jul!

Hvem er Gud?

Mange mennesker sliter med dette med Gud. Finnes han? Hvor er han? Hvem er han? Eller hun? Eller hen? Mange mennesker har sin egen forestilling om Gud, om engler, om det åndelige, om det overnaturlige. Mange mennesker vil ikke bli fortalt av andre hva som er rett eller best å tro på. Skolerte teologer, autoriteter med erfaring, majoriteter eller forfedres tro eller dogmer betyr lite eller ingenting. Vi må finne vår egen vei, gjøre våre egne valg, velge vår egen lykke, sier mange.

Slik har ikke jeg det. Slik har ikke mange av mine trosfeller det, heller. Jeg trenger ikke å lete etter Gud. Gud er verken usynlig eller diffus for meg. Jeg har valgt å stole på det som mange før meg, og samtidig med meg, har valgt å tro på. Derfor har jeg lagt fra meg mitt eget strev og søken. Jeg har bundet meg og kjenner en frihet ved det.

For meg handler det om å velge å svare ja på tre spørsmål, i logisk rekkefølge. Spørsmål 1: Finnes det en gud? Ja, det tror jeg. Det motsatte framstår som mindre troverdig. Spørsmål 2: Er denne gud den som Bibelen og Jesus snakker om? Ja, det tror jeg. Spørsmål 3: Skal Bibelen tas som noe mer enn menneskeord om noe som indikerer noe om Gud? Ja, jeg tror at Bibelen er Guds ord, og at den er den suverene autoritet som jeg som kristen skal innrette mitt liv etter.

Derfor, når Paulus skriver til Kolosserne at Jesus ”er den usynlige Guds bilde” (1.15), så er Gud blitt både synlig og konkret gjennom Jesus. Jesus fra Nasaret var håndfast og synlig og jeg kan lese om ham i Bibelen. Jeg har funnet Gud, fordi jeg tror at Jesus faktisk er Gud, virkelig og sann Gud og virkelig og sant menneske, som ble født at jomfru Maria, inn i vår konkrete verden den første julenatt. Derfor feirer jeg virkelig det kristne innholdet i julen.

Paulus skriver videre i vers 19 og 20: ”For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig, og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset. ” Jesus hadde med andre ord alle Guds egenskaper fordi Gud var i ham. Ikke bare skulle han vise oss hvem Gud er, men han skulle forsone oss med Gud. Det gjorde han ved å ”sone for oss” med sitt eget blod på korset.

Julen markerer startskuddet for det Jesus skulle gjøre for oss. Vi ønsker han ”velkommen fra sin himmelsal, til denne verdens jammerdal, hvor man deg intet annet bød, enn stall og krybbe, kors og død.” Krybben og korset, i kjærlighet til deg og meg.

Gledelig jul, alle sammen, og fred på jord!

I dag er det født en frelser, fikk hyrdene på Betlehemsmarkene høre. De fant Jesus, frelseren og fredsfyrsten. Og det er nok til å finne Gud.
”Og finner du ham som hyrder så, i krybben hist. Da eier du nok til å leve på, og dø til sist”.

Julekors?

I den bloggen deler jeg tanker om kors og tankekors, men nå er det snart jul. Kan jeg skrive om jul uten å skrive om kors? Det kan jeg nok, men likevel kan jeg ikke la være. Korset representer Jesus Kristus. Gud steg ned fra det høye og rakte sine armer ut til oss, billedlig talt som et kryss, som et kors med en vertikal linje fra Guds himmel og ned til jord, og en horisontale linje fra sentrum, som er Jesus, ut til oss mennesker, i øst og vest. Dette er julens budskap.

Gud ble menneske, ikledd kjøtt og blod, en kropp. Frelseren var født, men verket ble fullført på Golgata, på korset. Englene på marken forkynte god nytt, et evangelium om verdens frelse, til gjeterne. Men det var først 30 år senere da to engler, kanskje to av de samme som i Betlehem, spurte Maria Magdalena: ”Hvorfor gråter du?”, at Frelseren hadde fullført oppdraget. Maria fant ikke den døde Jesus hun hadde sett på korset i den tomme graven. Han var stått opp, og hun fikk like etter møte ham. (Joh. 20. 11-18)



Julekrans av krisstorn - Kristus-torner
som minner oss om det Jesus gjorde
på korset, hans tornekrone, tornekrans



Vi synger: ”Velkommen fra din himmelsal, til denne verdens tåredal, hvor man deg intet annet bød enn stall og krybbe, kors og død”. Men utenom i denne strofen, og kanskje korset i norske flagg på noen få juletrær, er ikke korset påtrengende til stede i julens faste rammer for folk flest.

Men vi synger om frelseren, og vi feirer han som kom, Lyset som skinner i mørket.

Uten korset, ingen frelse. Uten korset, ingen jul.

God jul!