Påske og bøker

Påsken er en tid for å lese. Påske og bøker henger sammen, spesielt krimlitteratur. Denne påsken har jeg fire forfattere som påvirker meg, eller egentlig fem. De fire er Levi Henriksen, Gunnar Staalesen, Notto Thelle og Joseph Ratzinger. Vidt forskjellig litteratur, men alle forbinder jeg med påske. De to første med krim og spenning. De sto siste også med kriminalhistorie som viktig ingrediens, men med påskens egentlige hovedperson, i vår kultur, i fokus.

Fastetiden, som  er en 40 dagers forberedelsestid til påsken, er over. Både fastetid og påsketid er en viktig tid for meg å fordype meg i historien om Jesus, som når sitt klimaks på langfredag og påskedag. Det er skrevet så mye fin litteratur om dette. Andreas Fibigers bok, ”Guds Lam”, er ikke uten grunn en av de mest leste og omfavnede fastebøker. Mange bøker handler om korsets mysterium. Det er påskens sentrum, det Jesus gjorde på korset, innpakket i lidelse, død, svik, rettergang, konspirasjonsteorier og alt som hører med i god ”påskekrim”.

Den femte forfatteren som følger meg, denne påsken, er Lukas. Historieskriveren som skrev både Lukas evangelium og Apostlenes gjerninger. I Lukas sin evangelieversjon kan jeg lese om hendelsene rundt Jesus, hva han gjorde, hva han sa og hva som skjedde.

Jeg anbefaler god litteratur nå i påsken, og mest av alt anbefaler jeg å lese evangelietekstene om hva som skjedde i Jerusalem, i en liten uke, for snart to tusen år siden. Det er mer enn bare god litteratur, et godt plott. Det er historiens viktigste hendelse, og for oss som tror er det Guds store inngripen i verdenshistorien og i vårt eget liv.

God påske!

Good Friday – Triumf!

Piskeslag, hjerteslag, spikerslag, siste slag

Blod, svette, tårer
”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
Det er fredag, en lang fredag
Mørket faller, torden skraller,
Langfredag

Glede og triumf,

”Det er fullbrakt!”
Ingen maktet å få Jesus til å svikte,
Til å stige ned fra korset
Full seier, der, midt i lidelsen på korset
En god fredag, Good Friday
 
I Norge sier vi langfredag, i England ”Good Friday”

Jeg velger Good Friday, for det var da det skjedde, det beste som har hendt menneskeheten. Fordi:

”Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.” (Kol 2.15)

God påske!

Synd - Finnes det fortsatt, i vår tid?

Bjørn Eidsvåg sang i sin tid strofen ”De lover og lyger og selger Jesus på billigsalg”. Kritikken kan gå i flere retninger. Den kan gå mot de som lover gull og grønne skoger, om bare man tror nok, tror rett, ber nok og ber rett. Det er ille, enig i det, men vel så ille er de som prøver å selge en kristendom som sier at Gud er som en grenseløs, kjærlig bestemor, som sier at vi kan gjøre som vi vil, tror hva vi vil og at alle kommer til himmelen, hvis det da finnes en slik. De sier at Gud er en kraft, som vi ikke kan forstå og at Bibelen er et ufullkomment menneskelig forsøk på å beskrive Gud.

Hvis vi tar Bibelen på alvor, og tar med alt som står, risikerer vi at folk ikke liker det og at vi må gjøre noen grep i våre egne liv.
Jeg tror at Bibelen er Guds ord, og at hvis vi tror dette er det logisk å ta Gud på ordet. Derfor kan vi ikke velge bort det vi ikke liker. Derfor skal vi slippe å spekulere i om Jesus, Paulus eller David virkelig sa det som sitatene i vår Bibel sier.

Derfor har ikke begrep som synd og fortapelse blitt definert bort som politisk ukorrekte, umoderne eller i mot samfunnets flertallsoppfatninger.

Det vesentlige poenget ved Bibelens sentrum, Jesus, er knyttet til synd. Uten synd, ingen frelse, ingen forsoning, intet poeng ved korset og påsken.

Synden er ikke avskaffet, ei heller skylden og skammen. Ordet synd er gjentatt over 200 ganger i Bibelen, over alt i Bibelen, noe bibeloversetterne ved siste utgave selvsagt har oversatt så korrekt som mulig fra grunntekstene.

Jeg har ingen intensjon om å prøve meg på en konkret syndekatalog, for den kan både bli uendelig lang, og ikke minst diskutabel og svært ulik fra person til person. Synd er knyttet til prinsipper og til holdninger. Men synd er ikke noe diffust, ei heller bare noe kollektivt. Synd er konkret og synd er personlig.

Alt som kan stenge for vårt åpne forhold til Gud, alt som kan ødelegge og ta plassen for Guds rikes verdier, kan bli til synd for oss. Men det finnes tilgivelse for våre synder. Det finnes mulighet for å gjøre opp for oss. Det både er godt og gjør godt.

De såkalte klassiske dødssynder, syv i tallet, som er et motstykke til de gode dyder, dekker til en viss grad hva som kan være synd: Hovmod, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Enda mer dekker brudd på de ti bud, eller kjærlighetsbudet om å elske Gud og vår neste, hva som er synd.

Det er bare en som er uten synd. Det er Gud. Gud kan ikke besmittes med synd. I den fullkomne verden, hos Gud, finnes ikke synd, og det var denne Jesus tok et oppgjør med, på vegne av alle som tror.

Teologien, og den logiske utredningen av denne, krever både mye tid, plass og tro, for at vi skal forstå og akseptere at det Jesus gjorde gjelder oss.

Men at det finnes synd; tanker, ord og gjerninger som er destruktive, ukjærlige, egoistiske, ja, fjerne fra de verdier og de bud som Jesus ga oss, det er jeg sikker på at det er flere enn meg som både ser og erfarer.

Dette må vi ikke være redde for å sette ord på. Dette må vi fortelle til barn og unge. Det er forskjell på godt og ondt. Det er forskjell på rett og galt.

Rettesnoren for dette har jeg funnet i Bibelen. Løsningen og befrielsen har jeg funnet hos Jesus Kristus.

Derfor hopper jeg ikke over Bibelens klare presentasjon av dette:

”Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv, i Kristus Jesus” (Rom. 6.23)

Korset - et kjærlighetssymbol

Det er snart påske og da er tanker om korset, korstanker og tankekors svært relevante, i hvert fall for meg. Påske kan gjerne være sol, snø, fridager, fellesskap, påskekrim og avkopling, også for meg. Men for oss som tar Bibelens budskap om Jesus inn over oss, handler påsken om det som Jesus gjorde en helt spesiell påskehøytid i Jerusalem for snart 2000 år siden.

Jødene kalte påsken ”Den usyrede brøds høytid”, og det var en markering av israelsfolket utmarsj fra Egypt og redningen fra faraos forfølgelse. Men Jesus, denne folketaleren, undergjøreren og læreren fra Nasaret, ga påsken et nytt innhold.

Den kristne høytiden som feires over hele jorden har ikke glemt israelsfolket utfrielse, da de først spiste usyret brød og påskelam. Blodet fra det slaktede påskelam ble strøket over inngangsdøren, og var tegnet på at dødsengelen skulle gå forbi israelittenes hus (Les i 2 Mosebok kapittel 12)

Det gjaldt den gang, på Moses sin tid, men Jesus gjorde noe nytt, som har fått betydning for alle som vil tro på ham, også i vår tid. Døperen Johannes kalte Jesus ”Guds Lam, som bærer verdens synd”. Jesus ga sitt liv på korset og var derfor som et offerlam som ga sitt blod som et sonoffer for at vi skulle få evig liv.

Det nytter ikke å beskrive eller forklare den kristne påskens bredde og dybde i en kort blogg. Men hele den kristne tro baseres på at budskapet om Jesu forsoningsdød og oppstandelse fra de døde er sant. Er det bare diktet opp faller alt sammen. Det handler om å tro. Jeg oppfordrer deg å bruke påsken til å lese og fordype deg i Bibelens påskebudskap. Det finnes mye god litteratur som også kan være til hjelp.

Det unike med Jesus er ikke at han gikk i døden for andre. Det er det mange som har gjort. Det unike er innholdet og betydningen det fikk. Det unike er knyttet til korset. Korset, dette jødiske tortur- og henrettelsesinstrumentet, har blitt selve symbolet på påskens innhold og på Guds kjærlighet til oss. Det er et tankekors at noe så grusomt har blitt noe så fint!

Korset representerer den kristne tro. Bildet av det tomme korset sier mer enn tusen ord. Korset er i sentrum av det norske flagget. Korset er i sentrum av Frelsesarmeens symbolmettede emblem, ”krona”. Korset er påskesymbolet. Korset er symbolet som provoserer, som det kan forbindes både forbud og fare ved, for dem som bærer det.

Korset er vakkert. Korset er symbolet på kjærlighet, guddommelig kjærlighet.

”Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.” (Rom 5.8)