Et tankekors ved årets slutt

Jeg leser i avisene at journalistene minnes hva som har gjort inntrykk på dem i 2013. En liten sak, på bare 1,4 cm, ble en stor sak, skriver en av dem. Det var NRK-journalisten Kristin Sælmann som ble bedt om å ta av seg halssmykket før nyhetssendingen. Det lille korset på 1,4 cm kunne provosere seerne. Korset sendte et for tydelig religiøst budskap. Det er sant at korset taler et sterkt språk, men jeg undres hvor mye publisitet, for ikke å si overreaksjoner, begge veier, denne saken førte til.

Korset er for meg et sterkt symbol, og jeg forstår at det oppleves som et sterkt budskap, et tydelig forsøk på påvirkning. I alle Frelsesarmeens lokaler finner vi korset, som en påminnelse om hvem vi tror på og hva Jesus har gjort for alle som vil ta imot ham som sin frelser. Ingen kan nekte oss dette, i vårt eget hus, i hvert fall ikke i Norge.

Men korset har i 2013 også skapt nyhetsoverskrifter verden over. Mennesker har på grunn av sin tro, korsets budskap, blitt forfulgt og drept. Antall har jeg ikke, men i land som Pakistan og Egypt har mennesker blitt drept og forfulgt. I mange land er korset også et svært risikabelt, for ikke å si et forbudt symbol. Trosfrihet er mangelvare.

Jeg vil ikke spå eller profetere om framtiden, men for meg er det et tankekors at korset skaper debatt og reaksjoner også i vårt eget land. Er dette en indikasjon på at det skal koste noe for oss som tror på Jesus som verdens frelser?

Det koster, også for mange i vårt land. Mangel på respekt og forståelse møter oss, i ulik grad og i ulike sammenhenger. Mon tro om det jeg må være villig til å betale en høyere pris i året og årene som kommer?

”For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.” (1. Kor. 18)

Bibelblyg?

Norstat har nylig hatt en undersøkelse. Den ble også presentert på det morsomme programmet Brille på NRK1. Folk synes det er flaut å sitte og lese i Bibelen i det offentlige rom. I hvert fall flauere enn å lese Klassekampen og en del andre spesielle ting, og nesten like flaut som å lese Se og Hør.

Jeg ble ikke overrasket, for selv om jeg er en aktiv bibelleser, har jeg en terskel for å ta den opp når jeg sitter på tog eller fly. Da leser jeg heller avisen, noen jobbdokumenter eller en roman. Men undersøkelsen ble likevel både en bekreftelse og et tankekors for meg.

Et tankekors fordi alle vi som tror på innholdet i Bibelen ofte sier med Paulus at ”Jeg skammer meg ikke for evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse” (Rom 1.16) Et tankekors fordi Bibelen er verdens mest leste og solgte bok. Et tankekors fordi Bibelen er den boken som inntil i dag har hatt størst innflytelse på verdenshistorien. Et tankekors fordi Bibelen er en spennende og god bok.

Jeg er enig med generalsekretæren i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad Kvammen, som i Vårt Land (4.1.2013) sier at det handler nok mer om religionblygsel enn bibelblygsel. Religion anses ofte som en privatsak og religiøse symboler provoserer mange. Slik er det med den hellige boka vår, Bibelen. Slik er det med det sterke symbolet vårt, korset, Slik er det med navnet vi setter høyest av alle, Jesus Kristus.

Det er selvsagt ingen hemmelighet at denne boka, dette symbolet og dette navnet betyr mye for meg personlig, at det preger livet mitt, meningene mine, jobben min, livskallet mitt. Derfor ønsker jeg å være mindre bibelblyg, korsblyg og Jesusblyg.

"Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn" (Hebr 10.35)

Ordet om korset er dårskap!

Det er et tankekors at vårt fremste kristne symbol, korset, provoserer og blir sett ned på. På dette korset ble han som vi tror er verdens frelser spikret fast og løftet opp til fornedrelse, spott og spe. Snakk om klimaks for en konge!

Paulus sier det helt klart at vi som elsker korset og den korsfestede ikke blir ansett som de mest vise og anerkjente i samfunnet:

For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. Det står jo skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet. Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner. For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.( 1. Kor. 1.18-24)

Korset er i seg selv ingenting annet enn to pinner lagt i kors. Men med Jesus Kristus sin seier over synden og dødsrikets krefter, er korset symbolet på Guds frelsesverk, for alle oss som tror og setter vår lit til Guds visdom.

Korset - et kjærlighetssymbol

Det er snart påske og da er tanker om korset, korstanker og tankekors svært relevante, i hvert fall for meg. Påske kan gjerne være sol, snø, fridager, fellesskap, påskekrim og avkopling, også for meg. Men for oss som tar Bibelens budskap om Jesus inn over oss, handler påsken om det som Jesus gjorde en helt spesiell påskehøytid i Jerusalem for snart 2000 år siden.

Jødene kalte påsken ”Den usyrede brøds høytid”, og det var en markering av israelsfolket utmarsj fra Egypt og redningen fra faraos forfølgelse. Men Jesus, denne folketaleren, undergjøreren og læreren fra Nasaret, ga påsken et nytt innhold.

Den kristne høytiden som feires over hele jorden har ikke glemt israelsfolket utfrielse, da de først spiste usyret brød og påskelam. Blodet fra det slaktede påskelam ble strøket over inngangsdøren, og var tegnet på at dødsengelen skulle gå forbi israelittenes hus (Les i 2 Mosebok kapittel 12)

Det gjaldt den gang, på Moses sin tid, men Jesus gjorde noe nytt, som har fått betydning for alle som vil tro på ham, også i vår tid. Døperen Johannes kalte Jesus ”Guds Lam, som bærer verdens synd”. Jesus ga sitt liv på korset og var derfor som et offerlam som ga sitt blod som et sonoffer for at vi skulle få evig liv.

Det nytter ikke å beskrive eller forklare den kristne påskens bredde og dybde i en kort blogg. Men hele den kristne tro baseres på at budskapet om Jesu forsoningsdød og oppstandelse fra de døde er sant. Er det bare diktet opp faller alt sammen. Det handler om å tro. Jeg oppfordrer deg å bruke påsken til å lese og fordype deg i Bibelens påskebudskap. Det finnes mye god litteratur som også kan være til hjelp.

Det unike med Jesus er ikke at han gikk i døden for andre. Det er det mange som har gjort. Det unike er innholdet og betydningen det fikk. Det unike er knyttet til korset. Korset, dette jødiske tortur- og henrettelsesinstrumentet, har blitt selve symbolet på påskens innhold og på Guds kjærlighet til oss. Det er et tankekors at noe så grusomt har blitt noe så fint!

Korset representerer den kristne tro. Bildet av det tomme korset sier mer enn tusen ord. Korset er i sentrum av det norske flagget. Korset er i sentrum av Frelsesarmeens symbolmettede emblem, ”krona”. Korset er påskesymbolet. Korset er symbolet som provoserer, som det kan forbindes både forbud og fare ved, for dem som bærer det.

Korset er vakkert. Korset er symbolet på kjærlighet, guddommelig kjærlighet.

”Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.” (Rom 5.8)