Good Friday – Triumf!

Piskeslag, hjerteslag, spikerslag, siste slag

Blod, svette, tårer
”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
Det er fredag, en lang fredag
Mørket faller, torden skraller,
Langfredag

Glede og triumf,

”Det er fullbrakt!”
Ingen maktet å få Jesus til å svikte,
Til å stige ned fra korset
Full seier, der, midt i lidelsen på korset
En god fredag, Good Friday
 
I Norge sier vi langfredag, i England ”Good Friday”

Jeg velger Good Friday, for det var da det skjedde, det beste som har hendt menneskeheten. Fordi:

”Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset.” (Kol 2.15)

God påske!

Takk for symboler og for folk som kan ting ikke jeg kan

I bønnekampanjen som nå pågår i Frelsesarmeen har jeg gjort noe jeg har liten trening i. Å vandre fra stasjon til stasjon, nesten som i en sporlek med flere poster, der det er tema, bibelvers, setninger, bønner som vi kan meditere over, takke for og be over. Men ennå mer er det fysiske dekorasjoner, som steiner, lys, en bibel, et kart, noen blomster, en bønnekrukke som skal hjelpe oss å fokusere, drømme, be til Gud og lytte til hva Han, Ordet og Ånden vil si oss.

Jeg er ikke så flink til dette, og jeg vet ikke om dette er det virkemiddelet som passer best for meg, slik Gud i sin litt utilgjengelige visdom har skrudd meg sammen. Jeg respekterer, men tror ikke jeg misunner, alle dere som har stor glede av alt dette visuelle og konkrete.

I min vandring var det likevel ett symbol, en stasjon, som jeg stanset lenge ved. Det var den med korset, som det er bilde av her til venstre. At selve korset er laget av vår vaktmester, Viktor, og pyntet av andre jeg kjenner, gjør ikke verdien mindre, men aller mest er det alt det korset symboliserer som atter en gang stanset meg. Bibelvers og gule ”post-it” lapper med håndskrift understreket det hele.

Et sangvers kom til meg, og jeg siterte det om og om igjen inni meg:

”Her under korset kneler jeg ned, her under korset finner jeg fred. Hva enn som møter meg, hva enn som skjer, her under korset jeg frykter ei mer.”

Den gamle sangen, som er skrevet av Frelsesarme-forfatteren Hjalmar Hansen, har fire vers og de handler om at vi kan legge fra oss sorg, prøvelser og fristelser hos Jesus som døde på korset, og bar alt dette for oss.

Det gjorde det godt for meg å tenke på og takke for.

I min takkebønn, takket jeg også for folk som er så flinke med å lage slike fine bønnestasjoner, selv for slike som meg.

 

"O crux ave spes unica"

På en gravstein på Norra kyrkogården i Stockholm står innskriften ”O crux ave spes unica”. Det betyr ”Vær hilset kors, mitt eneste håp”. Gravsteinen tilhører den store svenske forfatter, dramatiker og maler August Strindberg (1849-1912).

Strindbergs liv vitner om en mann som ofte og på mange områder var i strid med omgivelsene, myndighetene, det etablerte samfunnet, sine nærmeste og ikke minst med seg selv. Han brøt grenser og hans forfatterskap var innom både psykiske og religiøse bølgedaler. Men når han skulle gå ut av dette livet valgte han å sette all sin lit til Jesu kors, det eneste håp for så mange av oss.

Håpet ligger i det som korset symboliserer og det som skjedde for to tusen år siden. Utsagnet ”O crux ave spes unica” kommer fra en av de eldste hymner vi kjenner fra oldkirken. Hymnen er fra 500-tallet og heter ”Kristi sanne kors”. I vers seks i denne hymnen finner vi den klare og konsentrerte betydningen av korset, som August Strindberg helt sikker klamret seg til etter et intenst liv, fylt av mange nederlag og mye motgang: ”O Crux ave, spes unica, hoc Passionis tempore! piis adauge gratiam, reisque dele crimina.” Det betyr omtrent dette: ”Vær hilset kors, vårt eneste håp, i denne tid full av sorg og lidenskap, gi enda mer nåde til alle som tror, og fjern synden til den skyldige.”

Denne bønnen ber også jeg, og dette håpet setter jeg min lit til.

Kilder for meg og kanskje for deg?:

http://www.chantcd.com/lyrics/vexilla_regis_prodeunt.htm

http://www.youtube.com/watch?v=77geP_k4RHw

Vannet som renser

I løpet av en kort periode på 8 uker vil til sammen ca 100 millioner mennesker bade seg der de indiske elvene Ganges og Yamuna møtes (*). Dette skjer bare hvert tolvte år. Det er hinduistiske pilegrimer som samles til renselsesfesten Kumb-Mela. For dem er elvevannet hellig.

For disse, og for mange mennesker i mange religioner, har vannet en rensende betydning for vår sjel og salighet. Slik er det også rent fysisk. Vi vasker oss i vann for å bli rene. Vi er også helt avhengig av vann for å leve. Vi drikker det og alt levende trenger vann for å vokse og overleve.

Vannet er også livsviktig for oss som er kristne. Jesus sa til Nikodemus : ”Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike” (Joh.3.5 ) Han sa til kvinnen ved brønnen ”Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» ” (Joh. 4.13-14) Vannet som Jesus taler om skal drikkes og det renser. Det fås bare gjennom Jesus selv og bare fordi Jesus bar vår synd på korset. Det er ”Jesu blod som renser fra all synd” (Joh, 1.7) Vannet renser og frelser. Jesus renser og frelser.

Slik døperen Johannes døpte mennesker til omvendelse og renselse i Jordan-elven, symboliserer den kristne dåp, uansett hvordan den praktiseres eller tolkes, at man dukkes under i vannet, dør i seg selv og står opp til et nytt liv, at man i vannet får renset bort sine synder og blir ren, på grunn av Jesus.

Å bli kristen er å bli født på ny. Det var dette Jesus forklarte til Nikodemus (Joh. 3. 1-21)

(* Artikkel i Vårt Land 15.1.2013)

Bibelblyg?

Norstat har nylig hatt en undersøkelse. Den ble også presentert på det morsomme programmet Brille på NRK1. Folk synes det er flaut å sitte og lese i Bibelen i det offentlige rom. I hvert fall flauere enn å lese Klassekampen og en del andre spesielle ting, og nesten like flaut som å lese Se og Hør.

Jeg ble ikke overrasket, for selv om jeg er en aktiv bibelleser, har jeg en terskel for å ta den opp når jeg sitter på tog eller fly. Da leser jeg heller avisen, noen jobbdokumenter eller en roman. Men undersøkelsen ble likevel både en bekreftelse og et tankekors for meg.

Et tankekors fordi alle vi som tror på innholdet i Bibelen ofte sier med Paulus at ”Jeg skammer meg ikke for evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse” (Rom 1.16) Et tankekors fordi Bibelen er verdens mest leste og solgte bok. Et tankekors fordi Bibelen er den boken som inntil i dag har hatt størst innflytelse på verdenshistorien. Et tankekors fordi Bibelen er en spennende og god bok.

Jeg er enig med generalsekretæren i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad Kvammen, som i Vårt Land (4.1.2013) sier at det handler nok mer om religionblygsel enn bibelblygsel. Religion anses ofte som en privatsak og religiøse symboler provoserer mange. Slik er det med den hellige boka vår, Bibelen. Slik er det med det sterke symbolet vårt, korset, Slik er det med navnet vi setter høyest av alle, Jesus Kristus.

Det er selvsagt ingen hemmelighet at denne boka, dette symbolet og dette navnet betyr mye for meg personlig, at det preger livet mitt, meningene mine, jobben min, livskallet mitt. Derfor ønsker jeg å være mindre bibelblyg, korsblyg og Jesusblyg.

"Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn" (Hebr 10.35)

Julekors?

I den bloggen deler jeg tanker om kors og tankekors, men nå er det snart jul. Kan jeg skrive om jul uten å skrive om kors? Det kan jeg nok, men likevel kan jeg ikke la være. Korset representer Jesus Kristus. Gud steg ned fra det høye og rakte sine armer ut til oss, billedlig talt som et kryss, som et kors med en vertikal linje fra Guds himmel og ned til jord, og en horisontale linje fra sentrum, som er Jesus, ut til oss mennesker, i øst og vest. Dette er julens budskap.

Gud ble menneske, ikledd kjøtt og blod, en kropp. Frelseren var født, men verket ble fullført på Golgata, på korset. Englene på marken forkynte god nytt, et evangelium om verdens frelse, til gjeterne. Men det var først 30 år senere da to engler, kanskje to av de samme som i Betlehem, spurte Maria Magdalena: ”Hvorfor gråter du?”, at Frelseren hadde fullført oppdraget. Maria fant ikke den døde Jesus hun hadde sett på korset i den tomme graven. Han var stått opp, og hun fikk like etter møte ham. (Joh. 20. 11-18)



Julekrans av krisstorn - Kristus-torner
som minner oss om det Jesus gjorde
på korset, hans tornekrone, tornekrans



Vi synger: ”Velkommen fra din himmelsal, til denne verdens tåredal, hvor man deg intet annet bød enn stall og krybbe, kors og død”. Men utenom i denne strofen, og kanskje korset i norske flagg på noen få juletrær, er ikke korset påtrengende til stede i julens faste rammer for folk flest.

Men vi synger om frelseren, og vi feirer han som kom, Lyset som skinner i mørket.

Uten korset, ingen frelse. Uten korset, ingen jul.

God jul!

Å ta opp sitt kors - hver dag

Jesus sa: ”Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det.” (Luk 9.23-24)

 

Hva betyr ”å ta opp sitt kors”? Hva betyr det for meg? Hvilke faktiske og praktiske konsekvenser har det, siden jeg virkelig ønsker å være en Jesus-etterfølger?

Siden jeg ikke har noe fysisk kors, er dette et bilde. Bildet er hentet fra Jesus sitt kors, det han bar opp til Golgata og ble henrettet på. Korset inneholder mye symbolikk. Det er elsket og holdt fram som det fremste symbol på Kristus og kristen tro og teologi.

I kortform betyr ”å ta sitt kors opp” å gjøre det samme som Jesus. Å dø. Å gi sitt liv. Å være villig til å ofre. Hver dag si nei til noe, nei til det som vil stenge for min kontakt med Jesus, det som vil holde meg tilbake, det som vil okkupere mitt sinn, det som vil føre meg på avveier, alt som får meg til å ikke å leve mitt liv sammen med Jesus.

Jesus ga sitt liv for sine venner. Når jeg tar opp mitt kors gir jeg meg selv til Jesus, selv om det ikke skjer som en fysisk død, slik Jesus gjorde. Det han gjorde er gjort en gang for alle.

Død blir til liv. Jesus død ble til liv for oss. Paulus ga sitt liv til Jesus, og han skriver: ”Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg.” (Gal. 2.20) Å dø i oss selv er å stå opp til liv i Jesus, liv sammen med Jesus.

Dette er ikke bare lett å forstå. Men livet med Jesus må erfares. Livet i Jesus anbefales.