Jeg tror på vitenskapen

Jeg tror på vitenskapen. Menneskets nysgjerrighet har gitt svar på mange spørsmål, helt fra den gang i eldgammel tid da han og hun stod og undret seg og så på den lysende stjernehimmelen. Siden lærte de å tenne og temme ild. De lærte å dyrke korn, få hjelp av vannet og vinden til å frakte og til å få energi. Tegn for ord og tall ble til hjelp for tale og telling, handel og kommunikasjon. Siden kom matematikk, fysikk, kjemi og biologi. Vi lærte å temme naturen, litt etter litt, forstå den, mer og mer, gjøre nytte av den, holde oss friskere, reise raskere, kommunisere raskere, bedre, billigere. Kloden er ikke lenger så stor og verden har bare blitt større.

Albert Einstein - en som forstod mye

Jeg elsker tall og kunnskap. Jeg har både studert og prestert. Jeg liker å forstå. Jeg tror på vitenskapen og vi forstår mer og mer av naturen og skaperverket. Men jeg forstår ikke alt, og ingen jeg kjenner forstår alt.

Jo, mer jeg forstår, jo mer innser jeg at jeg aldri vil forstå alt. Hvordan det hele startet og hvordan naturens ufattelige mangfold og samspill kan forklares ved at det kommer av ingenting, via tilfeldig utvikling til det ufattelige vi ser i dag. Vitenskapen har tatt feil, så mange ganger, men vi forstår, kan forklare og modellere stadig mer. Jeg er glad vi har vitenskapen.

Jeg tror på vitenskapen og jeg tror på Skaperen og Livgiveren som står bak det hele. I dette er det ingen motsetning. Jeg tror at Gud har gitt oss vår fantastiske, avanserte hjerne, som kan forklares med atomer, molekyler, celler, nervetråder og prosesser. Vi har fått den og kan bruke den til å forstå og bruke vitenskapen til glede og nytte for oss alle.

Jeg kan tvile, både på vitenskapen og på Gud, slik jeg har fått et glimt av ham. Men jeg velger å tro aller mest på Gud, både som Petter Dass så ham og sa ”Gud er Gud om alle mann var døde, Gud er Gud om alle land lå øde” og som Forkynneren i Bibelen (3,11) sier det så treffende:

”Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskenes hjerte. Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort fra begynnelse til slutt.”

Mitt ankerfeste

Det finnes ikke noe fast punkt på jorden, i solsystemet og galaksene, i universet. Alt beveger seg, roterer og tiltrekker hverandre. Rom og tid kan ikke gripes, stanses.

.

Hva er verdier? Finnes det en absolutt sannheter? 

Alt synes å være relativt.

Alt synes å være i bevegelse.

Men:

Jeg har et fast holdepunkt, der mitt liv, mine verdier har sin faste forankring.

Det er Gud, som er skaperen og livgiveren. 

Han er utenfor tid og rom. Han er for meg sannheten og livet.

Derfor er ikke alt like gyldig.

Derfor ber jeg om aldri å bli likegyldig.

Hvem tjener jeg?

Min livgiver og min oppdragsgiver.

Jeg takker deg for livet. Jeg takker deg for at du kan bruke meg.

Jeg takker deg for at det ikke er meg selv jeg skal prakke på noen. Jeg takker for at jeg ikke skal vinne noen popularitetskonkurranse. Likevel: Hjelp du meg til ikke å stenge for deg eller din kjærlighet. Hjelp du meg til å gjøre mitt beste.

Jeg takker deg for at ingen mennesker, verken over meg eller rundt meg, har større autoritet enn deg, min Herre og min Gud! Men jeg takker deg for alle mennesker du sender i min veg. Hjelp du meg å elske dem, med din kjærlighet, uten unntak.

Jeg ber deg om styrke for dagen, for prøvelser, for alt som møter meg. Gi meg mot til å tale mot urett, spesielt den som ikke rammer meg selv. Gi meg øyne som ser og ører som hører.

Minn meg daglig på at det er deg jeg skal tjene og elske, av hele mitt hjerte, all min kraft og all min forstand. Lær du meg også å elske min neste, som meg selv.

Bevar mitt hjerte Gud.

Takk - for alle disse ufullkomne, hellige, villige, synlige....

Takk, Gud, for alle disse mennesker!

Takk for alle som har gått foran!

Takk for alle som med sitt liv har vist et glimt av Jesus, et glimt at Guds rike - for meg!

Takk, også for de jeg aldri kjente

Takk for at de har gjort det med sine ord - ord som de sa, ord som ble skrevet ned.

Takk for at de har gjort det ved å tale frimodig, med risiko for eget omdømme - når de kunne ha tiet.

Takk for at de har gjort det ved å velge å tie  - når de kunne valgt å tale ord som sårer, ord som bryter ned.

Takk for at de har gjort det med sine gjerninger.

Takk for alle som skrev fantastiske sanger

Keith Green er en av mange

Takk for alle som brukte sitt sangtalent til å formidle sannheter om deg, Gud.

Takk for alle som, med fare for å bli mistolket, våget å fortelle om sitt liv med deg, for oss andre.

Takk for alle som la ned timer og krefter, i kjærlighet for andre.

Takk for alle som presenterte meg for disse menneskene.

Mange av dem er ikke lenger blant oss, men selv etter sin død taler de til meg, inspirerer meg.

De var ikke helgener, feilfrie, men de var en del av familien jeg får tilhøre - de helliges samfunn - på tvers av nasjoner, kirkesamfunn og organisasjoner.

Takk for alle som fortsatt er blant oss, og inspirerer meg, som får oss til å løfte blikket og presenterer deg for oss!

Takk, Gud!

Julestemning og julebudskap

Det er fortsatt noen dager til jul, men vi har allerede fått store doser av jul. Julemat, julepynt, julekonserter, juleavslutninger, ja, svært mye har satt oss i julestemning. Jula er snart her og jula er snart over. Jeg gleder meg til jul, og elsker alt som hører til. Det setter meg i julestemning.

Noen gjetere fikk verdens beste budskap

Men jula inneholder noe langt mer enn julestemning. For oss som tror på Jesus er jula selve høydepunktet i Guds inngripen i verdenshistorien. Julebudskapet er aller viktigst. Det er selve kjernen, innholdet som julestemningen rammer inn.

Og hva er budskapet? Jo, det er evangeliet om Jesus. Evangelium betyr ”godt budskap”. Det var dette engler først ga til en ung jente, Maria, så til hennes forlovede, Josef, og 9 måneder senere til noen gjetere på Betlehemsmarkene. De sa:  ”I dag er det født dere en frelser” (Luk.2.11). Josef ga den nyfødte navnet Jesus, slik engelen hadde instruert ham i drømmen: ”Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” (Matt.1.21)

Julens budskap, at verdens frelser kom for å være blant oss, er den aller største gaven, ikke bare i jula, men hele året. Ha en velsignet, god jul!

Korsets seier

En av ukeavisene jeg jevnlig leser heter ”Korsets seier”.  Jeg liker navnet. Jeg liker det fordi det så presist sier hva utgiveren har på hjertet. Og jeg liker det fordi jeg selv har det samme budskapet på hjertet.

Det er Pinsebevegelsen i Norge som gir ut denne avisa. De fleste av leserne tilhører nok denne bevegelsen, eller kjenner seg beslektet med den. Alle disse forstår sikkert hva som ligger i navnet, men forstår mennesker som ikke er kristne dette?

Jeg tviler på det, men navnet er godt og jeg kan aldri tenke meg at de ansvarlige for bladet vil endre navn. Navnet er tydelig og innarbeidet, et varemerke. Bladets budskap er å fortelle om seieren som Jesus vant på korset. Det er nok til å fylle bladet med interessant lesning, uke etter uke. Teori, undervisning, rapporter, vitnesbyrd. Stadig noe nytt, om nytt liv, forvandlede liv, ikke på grunn av korset, men på grunn av det som skjedde på korset.

Budskapet er slitesterkt, uavhengig at tid og det samfunn vi lever i.

Jeg liker gode navn med innhold. Selv skriver jeg av og til i Krigsropet, også et blad med et tydelig navn. Det er en annen historie, som jeg helt sikkert kommer tilbake til.

Påske og bøker

Påsken er en tid for å lese. Påske og bøker henger sammen, spesielt krimlitteratur. Denne påsken har jeg fire forfattere som påvirker meg, eller egentlig fem. De fire er Levi Henriksen, Gunnar Staalesen, Notto Thelle og Joseph Ratzinger. Vidt forskjellig litteratur, men alle forbinder jeg med påske. De to første med krim og spenning. De sto siste også med kriminalhistorie som viktig ingrediens, men med påskens egentlige hovedperson, i vår kultur, i fokus.

Fastetiden, som  er en 40 dagers forberedelsestid til påsken, er over. Både fastetid og påsketid er en viktig tid for meg å fordype meg i historien om Jesus, som når sitt klimaks på langfredag og påskedag. Det er skrevet så mye fin litteratur om dette. Andreas Fibigers bok, ”Guds Lam”, er ikke uten grunn en av de mest leste og omfavnede fastebøker. Mange bøker handler om korsets mysterium. Det er påskens sentrum, det Jesus gjorde på korset, innpakket i lidelse, død, svik, rettergang, konspirasjonsteorier og alt som hører med i god ”påskekrim”.

Den femte forfatteren som følger meg, denne påsken, er Lukas. Historieskriveren som skrev både Lukas evangelium og Apostlenes gjerninger. I Lukas sin evangelieversjon kan jeg lese om hendelsene rundt Jesus, hva han gjorde, hva han sa og hva som skjedde.

Jeg anbefaler god litteratur nå i påsken, og mest av alt anbefaler jeg å lese evangelietekstene om hva som skjedde i Jerusalem, i en liten uke, for snart to tusen år siden. Det er mer enn bare god litteratur, et godt plott. Det er historiens viktigste hendelse, og for oss som tror er det Guds store inngripen i verdenshistorien og i vårt eget liv.

God påske!